Barn med stort og ekstraordinært læringspotensial (BMSL)

Forskergruppen ble opprettet i 2016, i kjølvannet av NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Gruppen undersøker hvordan barnehage, skole og høyere utdanning kan identifisere, forstå og ivareta barn og unge med stort og ekstraordinært læringspotensial. 

Forskergruppen arbeider i skjæringspunktet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk, ledelse og fagdidaktikk, med mål om å utvikle kunnskap og bidra til inkluderende og differensierte læringsmiljøer. 

Pågående
forsknings- og utviklingsprosjekter

Forskergruppen gjennomfører forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med barnehager, skoler, kommuner, talentsentre og andre forskningsmiljøer. Prosjektene undersøker hvordan barn og elever med stort læringspotensial kan identifiseres og møtes gjennom inkluderende, differensiert og faglig utfordrende opplæring.

Barn med stort læringspotensial i barnehage og skole 

Barn og elever med stort læringspotensial er en mangfoldig gruppe. De kan kjennetegnes av blant annet høyt læringstempo, stor faglig nysgjerrighet, intensitet, avansert forståelse eller behov for faglige utfordringer utover det som vanligvis tilbys på alderstrinnet. Det brukes ulike betegnelser på gruppen, blant annet evnerike, høyt begavede og barn og elever med stort eller ekstraordinært læringspotensial. 

Stort læringspotensial er ikke det samme som høye skoleprestasjoner. Noen barn viser tydelig sine faglige styrker, mens andre kan være vanskeligere å identifisere. De kan kjede seg, miste motivasjonen eller prestere dårligere enn forutsetningene skulle tilsi. Noen kan også oppleve sosiale og emosjonelle utfordringer eller ha vansker med å finne tilhørighet i læringsmiljøet. For enkelte kan det være et stort spenn mellom faglig, sosial og emosjonell utvikling.

Når opplæringen ikke gir tilstrekkelige muligheter for faglig fordypning, progresjon og utfordring, kan det påvirke både læring, motivasjon og trivsel. Tilrettelegging kan derfor innebære differensiering, faglig fordypning, berikelse, raskere progresjon eller arbeid med mer avanserte problemstillinger. Målet er ikke «mer av det samme», men læringssituasjoner som gir reell faglig utvikling. 

Å ivareta barn og elever med stort læringspotensial handler dermed også om inkludering og likeverd: Barn og elever skal få mulighet til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger og behov.

Et forskningsfelt i utvikling

Internasjonalt finnes det en omfattende forskningstradisjon knyttet til gifted education, high ability og talent development. I Norge er forskningsfeltet mindre. NOU 2016:14 synliggjorde behovet for mer kunnskap om elever med stort læringspotensial og for bedre tilrettelegging i skolen. 

Forskningsaktiviteten i Norge har økt, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om blant annet identifisering, pedagogisk og fagdidaktisk tilrettelegging, barns og elevers egne erfaringer, lærerkompetanse, skoleledelse og hvordan utdanningspolitiske føringer omsettes i praksis. 

Forskergruppen ønsker å bidra til dette kunnskapsgrunnlaget og arbeider særlig med:

• identifisering og forståelse av barn med stort og ekstraordinært læringspotensial
• tilpasset og differensiert undervisning i barnehage og skole
• fagdidaktiske perspektiver innen matematikk, naturfag, samfunnsfag, KRLE og språk
• barns og elevers sosiale og emosjonelle erfaringer
• holdninger og praksiser i barnehage og skole
• ledelse og organisering av opplæringen
• utdanningspolitikk og styringsdokumenter knyttet til barne- og elevgruppen

Forskning i samarbeid med praksisfeltet 

Forskergruppen samarbeider med kommuner, skoler, barnehager og utdanningsinstitusjoner om forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til barn og elever med stort læringspotensial. 

Gjennom lokale kompetanseutviklingsprosjekter har gruppen samarbeidet med praksisfeltet om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Kunnskapsutvikling i dialog med lærere og andre profesjonsutøvere er en viktig del av gruppens arbeid. 

Gruppens medlemmer veileder også bachelor- og masteroppgaver, og studenter med interesse for feltet inviteres til å delta i forskergruppens aktiviteter. 

Internasjonalt samarbeid 

Forskergruppen er en del av et internasjonalt forskningsfellesskap og samarbeider blant annet med Nordic Network for Gifted Education (NNGE) og Karlstads universitet. 

Medlemmer i forskergruppen har presentert forskning ved internasjonale konferanser som European Council for High Ability (ECHA), Nordic Educational Research Association (NERA) og European Conference on Educational Research (ECER), og gruppen har deltatt i Erasmus+-samarbeid og andre internasjonale nettverk.

Medlemmer 

Forskergruppen samler forskere og fagpersoner fra pedagogikk, lærerutdanning (barnehage og skole), spesialpedagogikk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, religionsdidaktikk og praksisfeltet. 

Interne medlemmer (NLA Høgskolen)

Leder 

• Gila Hammer Furnes, førsteamanuensis i pedagogikk 

Nestleder 

• Karin Landschulze, førsteamanuensis i matematikk 

Medlemmer 

• Valerie Margrain, professor II 

• Gunnvi Sæle Jokstad, dosent emerita i pedagogikk 

• Alette Aasvold Rolland, høgskolelektor i naturfag 

• Johannes Kleppe, førsteamanuensis i matematikk 

• Hilde Kartveit Sundnes, høgskolelektor i pedagogikk 

• Kari Kvandal, høgskolelektor i pedagogikk 

• Darko Kocev, førsteamanuensis i matematikk 

• Helga Bjørke Harnes, førsteamanuensis i samfunnsfag 

• Cheng-yu Pan, førsteamanuensis i spesialpedagogikk 

Eksterne medlemmer 

• Inge Andersland, førsteamanuensis i religionsdidaktikk, HVL 

• Kai Håkon Sunde, Leder ved Talentsenteret ved VilVite i Bergen 

• Jørgen Smedsrud, førsteamanuensis i pedagogikk BI Oslo og NIFU 

Samarbeidspartnere 

• Tove Hagenes, styremedlem i Eureka (tidligere Lykkelige Barn) 

Kontakt 

Gila Hammer Furnes 
Leder for forskergruppen 

For spørsmål om forskningssamarbeid, studentoppgaver eller gruppens aktiviteter, ta kontakt.