✨ Nye nla.no er lansert! Vi finjusterer fortsatt, så mindre feil kan forekomme.

Hvem former samfunnsfaget? En studie av læreres erfaringer med organisering av faget fra første til fjerde klasse

På spørsmålet om hva samfunnsfag skal være i fremtidens skole og barnehage, har et utdanningspolitisk svar vært å innføre kompetansemål i samfunnsfag fra 2. trinn, i tillegg til 4. trinn fra og med LK20. I Nordisk sammenheng er det kun Island, Norge og Sverige som har samfunnsfag for de yngste elevene. Selv om det i Norge er lange tradisjoner med utgangspunkt i heimstadlæren, har det, som Helgesen og Hidle (2024) peker på vært mindre samfunnsfagdidaktisk forskningsoppmerksomhet rettet mot dette nivået. Det er derfor særlig interessant å rette blikket mot hvordan samfunnsfagundervisning ser ut i begynneropplæring. Hidle og Skarpenes (2021) peker på at lærere forholder seg til et stort tolkningsrom når de skal utøve faget. Børhaug og Helsvig (2023) understreker videre at det også er ulike andre aktører og institusjoner som påvirker samfunnsfaget, og utviklingen av det.

I denne artikkelen vil vi bidra til større innsikt rundt hvem som former begynneropplæring i samfunnsfag. Basert på intervjuer med 30 samfunnsfagslærere, i hovedsak 1-2. trinn, fra ulike geografiske områder i Norge, undersøker vi deres erfaringer med hvilke aktører som bidrar inn i organiseringen av faget. Vi ser spesielt på skoleeiernivå og institusjoner i nærmiljø og lokalsamfunn. Hva er læreres erfaringer med hvordan disse påvirker metoder, innhold eller måten samfunnsfaget organiseres på?
Publisert i Samfunnsfagkonfernasen 2025: Fremtidens samfunsfag, 2025
Les artikkelen her