KO3 Språk, tekst og matematikk

Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi alle barn, fra de yngste til de eldste og barn med ulike behov, varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole og overgangen fra barnehage til skole.

 Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og matematikkutvikling, samt kartlegging og vurdering. Språklige og matematiske praksiser er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

I dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
• har kunnskap om barns matematiske begrepsutvikling, problemløsningskompetanse og utforsking av antall, rom og form
• har kunnskap om leken, samtalen, hverdagsaktivitetene og teksters betydning for språk- og matematikkutvikling og -utforsking
• har kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold
• har kunnskap om matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking, og matematiske områder som er relevante for barn, særlig antall, rom og form
• har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner, inkludert den samiske, og moderne tekst- og mediekulturer
• har kunnskap om barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov, samt oppfølgingsbehov, særlig knyttet til overgangen barnehage/skole
• har kunnskap om samarbeid med skole og hjem som kan sikre en best mulig overgang fra barnehage til skole
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunnskapsområdets innhold

FERDIGHETER

Studenten

• kan organisere et inkluderende og stimulerende leke- og læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking
• kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling i lys av barnehagens pedagogiske virksomhet
• er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barnas utvikling, læring og danning i arbeid med språk, tekst og matematikk
• kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger
• kan formidle tekster slik at de blir en kilde til estetiske opplevelser, læring og danning
• kan tilrettelegge allsidige aktiviteter som fremmer sammenheng mellom barnehage og skole
• har profesjonsfaglig digital kompetanse, og kan benytte denne i arbeid med språk, tekst og matematikk i barnehagen

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan lede, veilede, dokumentere og evaluere et variert, inkluderende og stimulerende arbeid med språk, tekst og matematikk, med utgangspunkt i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• er bevisst det språklige, litterære og matematiske lekemiljøets betydning for arbeid med danning, demokrati og likestilling
• kan gi relevante bidrag til samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk, samt kommunisere og drøfte kritisk etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere, og framstår som en tydelig leder og fagperson i disse relasjonene
• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

• Språk, tekst og matematikk sett i lys av gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Språkutvikling og flerspråklig utvikling
• Barnelitterære sjangre
• Dialogisk høytlesing
• Problemløsingskompetanse og matematisk begrepsutvikling
• Antall, rom og form

Barnehagen som språk - og matematikkstimulerende miljø

• Barnehagelæreren som tilrettelegger, veileder, rollemodell, litteraturformidler, samtalepartner, fagperson og leder
• Leken og det fysiske miljøets betydning for språk- og matematikkutforsking og utvikling
• Barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov
• Språklig og kulturelt mangfold som ressurs
• Holdningsskapende arbeid
• Profesjonsfaglig digital kompetanse

Barnehagen som del av utdanningsløpet

• Sammenhengen mellom barnehagen og skolen og overgangen fra barnehage til skole
• Barnehagens samarbeidspartnere
• Kartlegging og oppfølging av barns språk- og matematikkutvikling og barnehagens lek-og læringsmiljø
• Forebygging av lese- og skrivevansker

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. De behandles både enfaglig, flerfaglig og tverrfaglig i forelesninger og seminarer. Studentaktive læringsformer vektlegges, og gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviter, som PBL, skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og profesjonsutøvelse.

Egen språkutvikling står også i fokus, og studenten får veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne i begge målformer. Målformene er sidestilte.

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende muntlig vurdering:

• Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter (forelesninger, seminar, studiesamling, individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter og profesjonssamtalen)
• Tre oppgaver i kunnskapsområdets fagstoff
• Deltakelse i PBL-arbeid, inkludert muntlig presentasjon og litteraturliste over selvvalgt pensum

Til hvert arbeidskrav blir det gjort rede for omfang, presentasjonsform, vurderingskriterier og målform.

Ved ikke godkjent arbeidskrav gis det to nye forsøk i samme semester.

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En muntlig eksamen (15 min.)
• En tre dagers individuell hjemmeeksamen (1500 ord (+/- 10 % målform oppgis)

Muntlig og skriftlig eksamen vektes likt.

Det benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Både muntlig og skriftlig eksamen må vurderes til minst karakteren E for at studenten skal bestå kunnskapsområdet.

Praksis  vurderes til bestått / ikke bestått.

15 dager, inkludert 5 dager med forkus overgang barnehage-skole.

I praksis fokuseres det på barnehagen som læringsmiljø og danningsarena og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Fem av femten praksisdager i barnehagen skal ha særlig fokus på sammenhengen mellom barnehage og skole, og overgangen fra barnehage til skole.