KRLE årsstudium, nettbasert

Årsstudiet er bygd opp av emner på 10 studiepoeng (stp) på grunnivå. Det er også mulig å velge ex. phil. eller ex. fac., eller utvalgte emner fra mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

Oversikt over emnene

Anbefalte valgemner på grunnivå

Andre valgemner på grunnivå

I starten på høstsemesteret blir det arrangert en studietur som er obligatorisk for studenter som tar REL120. I første del av vårsemesteret holdes det et tverrfaglig kurs som er obligatorisk for studenter på REL150. Det er mulig å søke fritak mot å skrive en erstatningsoppgave i stedet.

Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnivåemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået, men det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnivåemnene. Videre er det angitt i de enkelte emneplanene hvilke spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til vurdering i de ulike emnene.

I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA ulike spesialopplegg som inkluderer utenlandsopphold. NLA Høgskolen gir hvert år tilbud om et sommersemester i Israel og Palestina. Dette opplegget omfatter emnene KME208, KME213 og KME214, og gir en helt unik sjanse til å studere religioner i Midtøsten.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på muligheter for veiledning underveis, både individuelt og i grupper, via nett (Adobe Connect eller Lync). Ulike ressurser som opptak av forelesninger, Power Points, forum for faglige spørsmål eller andre ressurser er tilgjengelig via itslearning. For å stimulere til faglig samtale og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter til å bruke de tilgjengelig ressursene og delta aktivt i debatt på nett. Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene og mellom lærer og student er høyt prioritert.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av emneplanens målbeskrivelse) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen inntil to år etter utløpet av normert studietid. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen ta kontakt med studieadministrasjonen og angi hvilken studieplan de følger.

Årsstudiet i KRLE inneholder emner som har sin faglige basis innenfor ulike vitenskapelige disipliner som religionsvitenskap, teologi, etikk og filosofi. Utvalget av fagstoff og vektingen mellom de ulike emnenes omfang er gjort med henblikk på den praktiske undervisningsvirkeligheten i skolen. Studiets fagstoff berører grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering, på tvers av religioner og kulturer.

De emnene som har særlig tilknytning til religionsvitenskap, rommer både en innføring i religionshistorie og i religionsvitenskapelig teori og metode. Det legges til rette for at studentene helt fra starten av får innblikk i ulike religionsvitenskapelige perspektiver, i tillegg til brede kunnskaper om ulike religiøse tradisjoner, deres historie og utvikling, deres hellige tekster, høytider og ritualer. Det legges vekt på å studere og analysere religioner som komplekse kulturelle fenomener, som står i et tett samspill med ulike kulturelle og sosiale faktorer, i ulike historiske og lokale kontekster. I tillegg til at det gis en innføring i hovedtrekk i de store verdensreligionene og i nyreligiøsitet, gis det også mulighet for fordypning i en verdensreligion. Studiet legger stor vekt på å studere religion ikke bare som ideell størrelse uttrykt i hellige skrifter og i teologien, men også som kulturelle praksiser med fundamental eksistensiell betydning for mennesker i mange ulike kontekster.

Årsstudiet inneholder også et emne i etikk og filosofi, hvor studentene blir introdusert for ulike filosofiske tilnærminger til spørsmål om etikk og moral. Etikkstudiet omfatter drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er orientert både ut fra etiske tradisjoner og ut fra synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn, med særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral. I tillegg til filosofiske elementer og perspektiver knyttet til etikken drøftes filosofi som undervisningsemne i grunnskolen. Undervisningen sikter mot at studentene både skal få et reflektert og kritisk forhold til moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter. De skal også kunne omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt.

Når det gjelder emner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

KRLE årsstudium gir en akademisk i kristendommen, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen som religion. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. På grunn av den helt sentrale rollen kristendommen har hatt i vår kulturs historie vil studentene får en grundig innføring i ulike sider ved kristendommen, både de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet gir en grunnleggende innføring i bibelforskningen og dets to disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap, og en innføring i kristendommen som historisk størrelse. Dette inkluderer både allmenn og norsk kirke- og teologihistorie. Kristendommens konkrete uttrykksformer i tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk blir vektlagt. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål.

Kunnskaper

Kandidaten har

• oversikt over de store verdensreligionenes historie, deres hellige tekster, ulike retninger, deres viktigste ritualer og høytider og sentrale elementer i deres lære
• inngående kunnskaper innenfor en av verdensreligionene (hinduisme, buddhisme, jødedom eller islam)
• inngående kunnskaper om bibelens innhold og sjangere og kristendommens historie
• kunnskaper om religiøse strømninger i nyere tid
• oversikt over det religiøse og livssynsmessige mangfold i dagens Norge og kunnskaper om aktuelle problemstillinger og religionsdialog
• kunnskaper om ulike filosofiske retninger og tilnærminger til etiske grunnlagsspørsmål
• forståelse av fagets ulike vitenskapelige disipliner, som religionsvitenskap, teologi, filosofi og etikk, og innsikt i deres særegne perspektiver og ulike metoder

Ferdigheter

Kandidaten kan

• reflektere over studiet av religion som et kulturelt fenomen og anvende religionsvitenskapelige perspektiver og begreper
• drøfte etiske problemstillinger på en kritisk og reflektert måte
• vurdere og anvende fagstoff og informasjon fra ulike relevante kilder, og skille mellom teologiske og religionsvitenskapelige perspektiver
• drøfte problemstillinger og utfordringer som reises i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst både fra et religionsvitenskapelig og et religionsteologisk perspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten

• har faglige kvalifikasjoner som gir et godt grunnlag for religionsundervisning i skolen eller videre studier i religion og kultur
• har kunnskaper om faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med studium av eller undervisning i religion
• kjenner til aktuell forskning innenfor de ulike fagområdene, og kan delta i faglige debatter i ulike fora og medier.

Årsstudiet i KRLE er første året i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp (se emneplanene GL17REL101/GL5REL101 ogGL17REL102/GL5REL102). Årsenheten KRLE kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal ha når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som ønsker å ta dette årsstudiet som den del av en integrert lektorutdannelse eller som første del av en bachelor i religion og kultur kan velge blant emner i religion, kristendom/teologi eller interkulturell forståelse, avhengig av hvilken spesialisering man ønsker. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. Videre kan årsenheten også utvides til en bachelor i religion og kultur ved NLA Høgskolen.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla

Studentene kan velge mellom å ta hele årsstudiet (60 stp.) i løpet av ett år, eller å fordele emnene over to eller flere år. Den første studiemodellen nedenfor viser hvordan emnene kan fordeles over ett år, den andre viser hvordan man kan fordele dem over to år.

*) Oppgitte valgemner er tilrettelagt for fjernstudium. Andre kristendomsfaglige emner kan velges inn, forutsatt at forkunnskapskravene er innfridd (se emneplan). Utdanningsplanen over er kun ment som et forslag til progresjon; det er fullt mulig å legge studiet opp etter individuelle ønsker.

REL111 Jødedom, kristendom og islam: skriftlig eksamen, 6 timer

REL112 Religion, tekst og tolkning: semesteroppgave

REL150 Livssyn og etikk: semesteroppgave og breddetest

REL113 Religion, kultur og samfunn: hjemmeeksamen, 5 dager

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet: skriftlig eksamen, 6 timer

REL160 Religionsdidaktikk: muntlig eksamen

Med årsstudium i KRLE får du undervisningskompetanse i KRLE for grunnskolen og i religion for videregående skole, og blir rustet til å arbeide i en stadig mer multikulturell og multireligiøs skole. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal årsstudiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer du å analysere religion som et komplekst kulturelt fenomen, og å forstå religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, dens historie og rolle i samfunnet. Kristendommen har derfor et større fokus i årsstudiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Årsstudiet gir også anledning til å arbeide med didaktiske emner knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om den historiske bakgrunnen for og utviklingen av jødedom, kristendom og islam i sine ulike retninger
• har kunnskap om jødiske, kristne og islamske autoritative tekster, deres tilblivelse og tolkningstradisjon
• har kunnskap om indiske religioner og nyreligiøsitet
• kjenner til sentrale indiske religiøse tekster fra ulike perioder
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (med særlig vekt på livssynshumanismen), etikk og filosofisk tenkning
• har kunnskap om studiet av religion som et sosio-kulturelt og historisk fenomen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale begreper i arbeid med religionshistoriske tema og problemstillinger
• kan reflektere over sosiale, historiske og kulturelle prosessers betydning for religiøse uttrykk, lære og praksis i ulike perioder, i ulike deler av verden.
• kan identifisere og kritisk vurdere ulike livssynsuttrykk og former for etisk standpunkttaking og argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners rolle i historien, og i dagens samfunn
• har grunnleggende forståelse for autoritative teksters betydning i ulike religiøse tradisjoner, kultur og samfunn
• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt, og kan bidra i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk

Generell studiekompetanse.

Studiet forutsetter gode lesekunnskaper i engelsk.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner (hvert på 15 stp.) som undervises om høsten, og fire emner (på 10 stp.) som alle undervises om våren. For å få et fullt årssstudium i KRLE (60 stp.) må man velge tre av de fire emnene som tilbys om våren. For studenter som tar KRLE-studiet som en del av bachelor i Religion og kultur (BAREK), eller vil bruke studiet som grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er tre av vår-emnene også obligatoriske (REL114 Indiske religioner og nyreligøsitet, REL113 Religion, kultur og samfunn og REL150 Livssyn og etikk). For studenter som tar årsstudiet som et fjerde år av en grunnskolelærerutdanning (GLU4) må ett av emnene som tas om våren være REL160 Religionsdidaktikk.

Årsstudiet i KRLE er første året i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

REL111 Jødedom, kristendom og islam: skriftlig eksamen, 6 timer

REL112 Religion, tekst og tolkning: semesteroppgave

REL150 Livssyn og etikk: semesteroppgave og breddetest

REL113 Religion, kultur og samfunn: hjemmeeksamen, 5 dager

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet: skriftlig eksamen, 6 timer

REL160 Religionsdidaktikk: muntlig eksamen

Med årsstudium i KRLE får du undervisningskompetanse i KRLE for grunnskolen og i religion for videregående skole, og blir rustet til å arbeide i en stadig mer multikulturell og multireligiøs skole. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal årsstudiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer du å analysere religion som et komplekst kulturelt fenomen, og å forstå religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, dens historie og rolle i samfunnet. Kristendommen har derfor et større fokus i årsstudiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Årsstudiet gir også anledning til å arbeide med didaktiske emner knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om den historiske bakgrunnen for og utviklingen av jødedom, kristendom og islam i sine ulike retninger
• har kunnskap om jødiske, kristne og islamske autoritative tekster, deres tilblivelse og tolkningstradisjon
• har kunnskap om indiske religioner og nyreligiøsitet
• kjenner til sentrale indiske religiøse tekster fra ulike perioder
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (med særlig vekt på livssynshumanismen), etikk og filosofisk tenkning
• har kunnskap om studiet av religion som et sosio-kulturelt og historisk fenomen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale begreper i arbeid med religionshistoriske tema og problemstillinger
• kan reflektere over sosiale, historiske og kulturelle prosessers betydning for religiøse uttrykk, lære og praksis i ulike perioder, i ulike deler av verden.
• kan identifisere og kritisk vurdere ulike livssynsuttrykk og former for etisk standpunkttaking og argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners rolle i historien, og i dagens samfunn
• har grunnleggende forståelse for autoritative teksters betydning i ulike religiøse tradisjoner, kultur og samfunn
• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt, og kan bidra i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk

Generell studiekompetanse.

Studiet forutsetter gode lesekunnskaper i engelsk.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner (hvert på 15 stp.) som undervises om høsten, og fire emner (på 10 stp.) som alle undervises om våren. For å få et fullt årssstudium i KRLE (60 stp.) må man velge tre av de fire emnene som tilbys om våren. For studenter som vil bruke studiet som grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er tre av vår-emnene også obligatoriske (REL114 Indiske religioner og nyreligøsitet, REL113 Religion, kultur og samfunn og REL150 Livssyn og etikk). For studenter som tar årsstudiet som et fjerde år av en grunnskolelærerutdanning (GLU4) må ett av emnene som tas om våren være REL160 Religionsdidaktikk.

Årsstudiet i KRLE kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (4-årig GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

REL111 Jødedom, kristendom og islam: skriftlig eksamen, 6 timer

REL112 Religion, tekst og tolkning: semesteroppgave

REL150 Livssyn og etikk: semesteroppgave og breddetest

REL113 Religion, kultur og samfunn: hjemmeeksamen, 5 dager

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet: skriftlig eksamen, 6 timer

REL160 Religionsdidaktikk: muntlig eksamen

Med årsstudium i KRLE får du undervisningskompetanse i KRLE for grunnskolen og i religion for videregående skole, og blir rustet til å arbeide i en stadig mer multikulturell og multireligiøs skole. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal årsstudiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer du å analysere religion som et komplekst kulturelt fenomen, og å forstå religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, dens historie og rolle i samfunnet. Kristendommen har derfor et større fokus i årsstudiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Årsstudiet gir også anledning til å arbeide med didaktiske emner knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om den historiske bakgrunnen for og utviklingen av jødedom, kristendom og islam i sine ulike retninger
• har kunnskap om jødiske, kristne og islamske autoritative tekster, deres tilblivelse og tolkningstradisjon
• har kunnskap om indiske religioner og nyreligiøsitet
• kjenner til sentrale indiske religiøse tekster fra ulike perioder
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (med særlig vekt på livssynshumanismen), etikk og filosofisk tenkning
• har kunnskap om studiet av religion som et sosio-kulturelt og historisk fenomen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale begreper i arbeid med religionshistoriske tema og problemstillinger
• kan reflektere over sosiale, historiske og kulturelle prosessers betydning for religiøse uttrykk, lære og praksis i ulike perioder, i ulike deler av verden.
• kan identifisere og kritisk vurdere ulike livssynsuttrykk og former for etisk standpunkttaking og argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners rolle i historien, og i dagens samfunn
• har grunnleggende forståelse for autoritative teksters betydning i ulike religiøse tradisjoner, kultur og samfunn
• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt, og kan bidra i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk

Generell studiekompetanse.

Studiet forutsetter gode lesekunnskaper i engelsk.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner (hvert på 15 stp.) som undervises om høsten, og fire emner (på 10 stp.) som alle undervises om våren. For å få et fullt årssstudium i KRLE (60 stp.) må man velge tre av de fire emnene som tilbys om våren. For studenter som vil bruke studiet som grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er tre av vår-emnene også obligatoriske (REL114 Indiske religioner og nyreligøsitet, REL113 Religion, kultur og samfunn og REL150 Livssyn og etikk). For studenter som tar årsstudiet som et fjerde år av en grunnskolelærerutdanning (GLU4) må ett av emnene som tas om våren være REL160 Religionsdidaktikk.

Årsstudiet i KRLE kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (4-årig GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

REL111 Jødedom, kristendom og islam: skriftlig eksamen, 6 timer

REL112 Religion, tekst og tolkning: semesteroppgave

REL150 Livssyn og etikk: semesteroppgave og breddetest

REL113 Religion, kultur og samfunn: hjemmeeksamen, 5 dager

REL114 Indiske religioner og nyreligiøsitet: skriftlig eksamen, 6 timer

REL160 Religionsdidaktikk: muntlig eksamen

Med årsstudium i KRLE får du undervisningskompetanse i KRLE for grunnskolen og i religion for videregående skole, og blir rustet til å arbeide i en stadig mer multikulturell og multireligiøs skole. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal årsstudiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer du å analysere religion som et komplekst kulturelt fenomen, og å forstå religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, dens historie og rolle i samfunnet. Kristendommen har derfor et større fokus i årsstudiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Årsstudiet gir også anledning til å arbeide med didaktiske emner knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om den historiske bakgrunnen for og utviklingen av jødedom, kristendom og islam i sine ulike retninger
• har kunnskap om jødiske, kristne og islamske autoritative tekster, deres tilblivelse og tolkningstradisjon
• har kunnskap om indiske religioner og nyreligiøsitet
• kjenner til sentrale indiske religiøse tekster fra ulike perioder
• har kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (med særlig vekt på livssynshumanismen), etikk og filosofisk tenkning
• har kunnskap om studiet av religion som et sosio-kulturelt og historisk fenomen

 Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale begreper i arbeid med religionshistoriske tema og problemstillinger
• kan reflektere over sosiale, historiske og kulturelle prosessers betydning for religiøse uttrykk, lære og praksis i ulike perioder, i ulike deler av verden.
• kan identifisere og kritisk vurdere ulike livssynsuttrykk og former for etisk standpunkttaking og argumentasjon

 Generell kompetanse

Studenten

• bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners rolle i historien, og i dagens samfunn
• har grunnleggende forståelse for autoritative teksters betydning i ulike religiøse tradisjoner, kultur og samfunn
• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt, og kan bidra i aktuelle diskusjoner som berører livssyn og etikk

Generell studiekompetanse.

Studiet forutsetter gode lesekunnskaper i engelsk.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Studiet er bygget opp av to obligatoriske emner (hvert på 15 stp.) som undervises om høsten, og fire emner (på 10 stp.) som alle undervises om våren. For å få et fullt årssstudium i KRLE (60 stp.) må man velge tre av de fire emnene som tilbys om våren. For studenter som vil bruke studiet som grunnlag for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er tre av vår-emnene også obligatoriske (REL114 Indiske religioner og nyreligøsitet, REL113 Religion, kultur og samfunn og REL150 Livssyn og etikk). For studenter som tar årsstudiet som et fjerde år av en grunnskolelærerutdanning (GLU4) må ett av emnene som tas om våren være REL160 Religionsdidaktikk.

Årsstudiet i KRLE kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (4-årig GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Varierte eksamens- og vurderingsformer.

• NKRLE801 Skriftlige og muntlige arbeidskrav og avsluttende muntlig eksamen.
• NKRLE802 Skriftlige arbeidskrav og digital skriftlig 5 timers hjemmeeksamen
• NKRLE803 Oppgaveseminar og skriftlige arbeidskrav, deltagelse i innføringsseminar og avsluttende vurdering som semesteroppgave
• NKRLE804 Skriftlige arbeidskrav, og mappeevaluering basert på arbeidskravene og muntlig eksamen som avsluttende vurdering
• NKRLE805 Skriftlige arbeidskrav og semesteroppgave som avsluttende vurdering
• NKRLE806 To semesteroppgaver som avsluttende vurdering

For nærmere detaljer, se emnebeskrivelsene

Det vil bli foretatt i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen. Det gjennomføres underveis- og/eller sluttevaluering med studentene i de enkelte emnene og én årlig evaluering på programnivå med utgangspunkt i kvalitetsrapport for emnene.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si ifra-system (link).

Med utgangspunkt i NLA Høgskolens verdigrunnlag, formål, samfunnsoppdrag og danningstradisjon skal studiet gi undervisningskompetanse i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) faget på barne- og ungdomstrinnet, Religion og etikk (RE) i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler, og bidra til studentenes selvinnsikt, danning og faglige kunnskap innenfor religions- og livssynsfeltet.

Emnene i nettstudiet KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk gir undervisningskompetanse i fagene KRLE for grunnskolen (med minst 30 stp) og i Religion og etikk for videregående skole (med 60 stp). Studiet er primært innrettet som en skolerettet videreutdanning i et ekstra undervisningsfag for lærere, men kan også benyttes som del av grunnutdanningen, f.eks. i et lektor-løp eller i bachelorutdanninger der religion inngår. Studiet kan ikke innpasses som del av dagens femårige grunnskolelærerutdanning, men kan tas i tillegg til denne. For å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kreves det lærerutdanning, lektorutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg til studiepoengene i undervisningsfaget. Se Utdanningsdirektoratets (UDIR) regelverk for Tilsetting og kompetansekrav for lærer for nærmere informasjon.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om de viktigste religioner og livssyn, og tar opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Studiet gir didaktisk kompetanse knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående i den offentlige skolen, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal studiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer analyseres religion som et komplekst kulturelt fenomen, og det søkes forståelse for religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, og hvordan kristen tro og tenkning inngår i norsk kulturarv og samfunnsliv. Kristendommen har derfor et større fokus i studiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale religioner og livssyn
• har kunnskap om kristendommens rolle i norsk kulturarv og samfunnsliv
• kjenner til faglige debatter om roller og vilkår for religion og livssyn i dagens samfunnskontekst
• har kunnskap om KRLE-fagets faghistorie og fagforståelse
• kjenner til religionsvitenskapelige grunnbegreper og metoder
• har kunnskap om ulike metoder og didaktiske tilnærminger til bruk i KRLE/Religion og etikk-faget
• kjenner til sentrale problemstillinger knyttet til religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet og i skolen
• har kunnskap om historiske og vitenskapelige metoder for tolkning av hellige tekster, deres resepsjonshistorie og bruk i religiøse tradisjoner i dag
• har kunnskap om etikk og menneskesyn i kristen tradisjon og øvrige religioner og livssynstradisjoner
• har elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner 

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske religioner og livssyn med ulike metoder i faglige og didaktiske sammenhenger
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag i samsvar med gjeldende planer 
• kan anvende sin innsikt i religioner og livssynstradisjoner og filosofisk elementærkunnskap til å identifisere, analysere og kritisk vurdere religiøse ytringer og livssynsytringer
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer
• kan anvende ulike historiske og vitenskapelige metoder på hellige tekster 

Generell kompetanse

Studenten

• viser forståelse for KRLE-fagets samfunnsmessige og tverrfaglige relevans
• har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger knyttet til å undervise i religions- og livssynsfag
• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan omgås ulike etiske, religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt 

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper:

Lærer- eller lektorutdanning eller annen pedagogisk basiskompetanse, gjerne også arbeidserfaring som lærer.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Undervisningsspråk: Norsk, med innslag av skandinavisk og engelsk.

Eksamensspråk: Norsk. Andre skandinaviske språk eller engelsk etter søknad.

Det nettbaserte årsstudiet i KRLE er designet med stor grad av fleksibilitet, slik at det kan gjennomføres av lærere og andre som er i jobb, og/eller i kombinasjon med andre studier eller aktiviteter.

Undervisnings- og vurderingsopplegget for emnene plasseres i tre perioder i løpet av studieåret, med oppstart i august, oktober og januar, med varighet ca. 5 mnd (tilsvarende et ordinært studiesemester) før avsluttende vurdering. Emnene som starter i oktober, vil studieadministrativt være registrert med varighet to semester

Emnene tas fortrinnsvis i denne rekkefølgen (heltid):

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start august)*
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (start oktober)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (start oktober)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (start januar)

Dersom studenten ønsker lavere progresjon, kan man f.eks. ta emnene slik over to studieår:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start oktober)*
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (start oktober)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (start oktober)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (start januar)

* Emnet NKRLE802 er tilgjengelig med oppstart i august og oktober, med avsluttende vurdering i henholdsvis nov/des og mars.

Merk at emnene NKRLE804 og NKRLE806 har bestått NKRLE802 som del av anbefalte forkunnskaper.

Studenter som arbeider i eller sikter mot arbeid med kristendoms-, religions-, livssyns-, og etikkfag i kristne friskoler, kan velge emnet NKRLE807 Kristent livssyn og ulike skolefag - grunnlagsspørsmål og praktiske tilnærmingsmåter som erstatning for NKRLE806.

Studenter som har behov for bare 30 studiepoeng for undervisningskompetanse i KRLE på ungdomstrinnet kan ta dette som enkeltemner. Det anbefales da at studenten tar emnene:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start oktober)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar).

Flere av emnene i studieprogrammet kan også være relevante

Studiet har Norge som sitt hovedområde for studiet av religioner og livssyn, og norsk skole som sin primære brukskontekst. Fagdiskursen og fagfolkene inngår likevel i en internasjonal sammenheng. Underviserne har erfaring fra internasjonal forskning og kollegasamarbeid i utdanning. Det internasjonale aspektet i studiet kommer til uttrykk bl.a. gjennom bruk av internasjonal litteratur, og læring gjennom innføring i didaktiske opplegg utformet i andre kontekster. I studiet av religions- og livssynsdidaktikk inngår det et komparativt element i forhold til andre lands religions- og livssynsfag. Religion og livssyn som studieobjekter står også alltid i en internasjonal kontekst, særlig når man skal lære om historien bak de aktuelle tros- og livssynsutrykkene.

Det er ikke mulighet for utvekslingsopphold siden studiet er et førsteårsstudium.

Varierte eksamens- og vurderingsformer.

• NKRLE801 Skriftlige og muntlige arbeidskrav og avsluttende muntlig eksamen.
• NKRLE802 Skriftlige arbeidskrav og digital skriftlig 5 timers hjemmeeksamen
• NKRLE803 Oppgaveseminar og skriftlige arbeidskrav, deltagelse i innføringsseminar og avsluttende vurdering som semesteroppgave
• NKRLE804 Skriftlige arbeidskrav, og mappeevaluering basert på arbeidskravene og muntlig eksamen som avsluttende vurdering
• NKRLE805 Skriftlige arbeidskrav og semesteroppgave som avsluttende vurdering
• NKRLE806 To semesteroppgaver som avsluttende vurdering

For nærmere detaljer, se emnebeskrivelsene

Det vil bli foretatt i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen. Det gjennomføres underveis- og/eller sluttevaluering med studentene i de enkelte emnene og én årlig evaluering på programnivå med utgangspunkt i kvalitetsrapport for emnene.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si ifra-system (link).

Med utgangspunkt i NLA Høgskolens verdigrunnlag, formål, samfunnsoppdrag og danningstradisjon skal studiet gi undervisningskompetanse i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) faget på barne- og ungdomstrinnet, Religion og etikk (RE) i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler, og bidra til studentenes selvinnsikt, danning og faglige kunnskap innenfor religions- og livssynsfeltet.

Emnene i nettstudiet KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk gir undervisningskompetanse i fagene KRLE for grunnskolen (med minst 30 stp) og i Religion og etikk for videregående skole (med 60 stp). Studiet er primært innrettet som en skolerettet videreutdanning i et ekstra undervisningsfag for lærere, men kan også benyttes som del av grunnutdanningen, f.eks. i et lektor-løp eller i bachelorutdanninger der religion inngår. Studiet kan ikke innpasses som del av dagens femårige grunnskolelærerutdanning, men kan tas i tillegg til denne. For å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kreves det lærerutdanning, lektorutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg til studiepoengene i undervisningsfaget. Se Utdanningsdirektoratets (UDIR) regelverk for tilsetting og kompetansekrav for lærere for nærmere informasjon.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om de viktigste religioner og livssyn, og tar opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Studiet gir didaktisk kompetanse knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående i den offentlige skolen, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal studiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer analyseres religion som et komplekst kulturelt fenomen, og det søkes forståelse for religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, og hvordan kristen tro og tenkning inngår i norsk kulturarv og samfunnsliv. Kristendommen har derfor et større fokus i studiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale religioner og livssyn
• har kunnskap om kristendommens rolle i norsk kulturarv og samfunnsliv
• kjenner til faglige debatter om roller og vilkår for religion og livssyn i dagens samfunnskontekst
• har kunnskap om KRLE-fagets faghistorie og fagforståelse
• kjenner til religionsvitenskapelige grunnbegreper og metoder
• har kunnskap om ulike metoder og didaktiske tilnærminger til bruk i KRLE/Religion og etikk-faget
• kjenner til sentrale problemstillinger knyttet til religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet og i skolen
• har kunnskap om historiske og vitenskapelige metoder for tolkning av hellige tekster, deres resepsjonshistorie og bruk i religiøse tradisjoner i dag
• har kunnskap om etikk og menneskesyn i kristen tradisjon og øvrige religioner og livssynstradisjoner
• har elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner 

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske religioner og livssyn med ulike metoder i faglige og didaktiske sammenhenger
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag i samsvar med gjeldende planer 
• kan anvende sin innsikt i religioner og livssynstradisjoner og filosofisk elementærkunnskap til å identifisere, analysere og kritisk vurdere religiøse ytringer og livssynsytringer
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer
• kan anvende ulike historiske og vitenskapelige metoder på hellige tekster 

Generell kompetanse

Studenten

• viser forståelse for KRLE-fagets samfunnsmessige og tverrfaglige relevans
• har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger knyttet til å undervise i religions- og livssynsfag
• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan omgås ulike etiske, religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt 

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper:

Lærer- eller lektorutdanning eller annen pedagogisk basiskompetanse, gjerne også arbeidserfaring som lærer.

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla#

Undervisningsspråk: Norsk, med innslag av skandinavisk og engelsk.

Eksamensspråk: Norsk. Andre skandinaviske språk eller engelsk etter søknad.

Det nettbaserte årsstudiet i KRLE er designet med stor grad av fleksibilitet, slik at det kan gjennomføres av lærere og andre som er i jobb, og/eller i kombinasjon med andre studier eller aktiviteter.

Undervisnings- og vurderingsopplegget for emnene plasseres i tre perioder i løpet av studieåret, med oppstart i august, oktober og januar, med varighet ca. 5 mnd (tilsvarende et ordinært studiesemester) før avsluttende vurdering. Emnene som starter i oktober, vil studieadministrativt være registrert med varighet to semester

Emnene tas fortrinnsvis i denne rekkefølgen (heltid):

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start august)*
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (start oktober)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (start oktober)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (start januar)

Dersom studenten ønsker lavere progresjon, kan man f.eks. ta emnene slik over to studieår:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start oktober)*
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (start oktober)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (start oktober)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (start januar)

* Emnet NKRLE802 er tilgjengelig med oppstart i august og oktober, med avsluttende vurdering i henholdsvis nov/des og mars.

Merk at emnene NKRLE804 og NKRLE806 har bestått NKRLE802 som del av anbefalte forkunnskaper.

Studenter som arbeider i eller sikter mot arbeid med kristendoms-, religions-, livssyns-, og etikkfag i kristne friskoler, kan velge emnet NKRLE807 Kristent livssyn og ulike skolefag - grunnlagsspørsmål og praktiske tilnærmingsmåter som erstatning for NKRLE806.

Studenter som har behov for bare 30 studiepoeng for undervisningskompetanse i KRLE på ungdomstrinnet kan ta dette som enkeltemner. Det anbefales da at studenten tar emnene:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (start august)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (start oktober)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (start januar).

Flere av emnene i studieprogrammet kan også være relevante

Studiet har Norge som sitt hovedområde for studiet av religioner og livssyn, og norsk skole som sin primære brukskontekst. Fagdiskursen og fagfolkene inngår likevel i en internasjonal sammenheng. Underviserne har erfaring fra internasjonal forskning og kollegasamarbeid i utdanning. Det internasjonale aspektet i studiet kommer til uttrykk bl.a. gjennom bruk av internasjonal litteratur, og læring gjennom innføring i didaktiske opplegg utformet i andre kontekster. I studiet av religions- og livssynsdidaktikk inngår det et komparativt element i forhold til andre lands religions- og livssynsfag. Religion og livssyn som studieobjekter står også alltid i en internasjonal kontekst, særlig når man skal lære om historien bak de aktuelle tros- og livssynsutrykkene.

Det er ikke mulighet for utvekslingsopphold siden studiet er et førsteårsstudium.

Varierte eksamens- og vurderingsformer.

NKRLE801 Skriftlige og muntlige arbeidskrav og avsluttende muntlig eksamen.

NKRLE802 Skriftlige arbeidskrav og digital skriftlig 6 timers hjemmeeksamen

NKRLE803 Oppgaveseminar og skriftlige arbeidskrav, deltagelse i innføringsseminar og avsluttende vurdering som semesteroppgave

NKRLE804 Skriftlige arbeidskrav, og mappeevaluering basert på arbeidskravene og muntlig eksamen som avsluttende vurdering

NKRLE805 Skriftlige arbeidskrav og semesteroppgave som avsluttende vurdering

NKRLE806 To semesteroppgaver som avsluttende vurdering

For nærmere detaljer, se emnebeskrivelsene

Det vil bli foretatt i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen. Det gjennomføres underveis- og/eller sluttevaluering med studentene i de enkelte emnene og én årlig evaluering på programnivå med utgangspunkt i kvalitetsrapport for emnene.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si ifra-system (link).

Med utgangspunkt i NLA Høgskolens verdigrunnlag, formål, samfunnsoppdrag og danningstradisjon skal studiet gi undervisningskompetanse i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) faget på barne- og ungdomstrinnet, Religion og etikk (RE) i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler, og bidra til studentenes selvinnsikt, danning og faglige kunnskap innenfor religions- og livssynsfeltet.

Emnene i nettstudiet KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk gir undervisningskompetanse i fagene KRLE for grunnskolen (med minst 30 stp) og i Religion og etikk for videregående skole (med 60 stp). Studiet er primært innrettet som en skolerettet videreutdanning i et ekstra undervisningsfag for lærere. I noen tilfeller kan det også være mulig å innpasse studiet som del av grunnutdanningen, f.eks. i et lektor-løp eller i bachelorutdanninger der religion inngår. Studiet kan ikke innpasses som del av dagens femårige grunnskolelærerutdanning, men kan tas i tillegg til denne. For å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kreves det lærerutdanning, lektorutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg til studiepoengene i undervisningsfaget. Se Utdanningsdirektoratets (UDIR) regelverk for tilsetting og kompetansekrav for lærere for nærmere informasjon.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om de viktigste religioner og livssyn, og tar opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Studiet gir didaktisk kompetanse knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående i den offentlige skolen, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal studiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer analyseres religion som et komplekst kulturelt fenomen, og det søkes forståelse for religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, og hvordan kristen tro og tenkning inngår i norsk kulturarv og samfunnsliv. Kristendommen har derfor et større fokus i studiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale religioner og livssyn
• har kunnskap om kristendommens rolle i norsk kulturarv og samfunnsliv
• kjenner til faglige debatter om roller og vilkår for religion og livssyn i dagens samfunnskontekst
• har kunnskap om KRLE-fagets faghistorie og fagforståelse
• kjenner til religionsvitenskapelige grunnbegreper og metoder
• har kunnskap om ulike metoder og didaktiske tilnærminger til bruk i KRLE/Religion og etikk-faget
• kjenner til sentrale problemstillinger knyttet til religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet og i skolen
• har kunnskap om historiske og vitenskapelige metoder for tolkning av hellige tekster, deres resepsjonshistorie og bruk i religiøse tradisjoner i dag
• har kunnskap om etikk og menneskesyn i kristen tradisjon og øvrige religioner og livssynstradisjoner
• har elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske religioner og livssyn med ulike metoder i faglige og didaktiske sammenhenger
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag i samsvar med gjeldende planer
• kan anvende sin innsikt i religioner og livssynstradisjoner og filosofisk elementærkunnskap til å identifisere, analysere og kritisk vurdere religiøse ytringer og livssynsytringer
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer
• kan anvende ulike historiske og vitenskapelige metoder på hellige tekster

Generell kompetanse

Studenten

• viser forståelse for KRLE-fagets samfunnsmessige og tverrfaglige relevans
• har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger knyttet til å undervise i religions- og livssynsfag
• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan omgås ulike etiske, religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper:

Lærer- eller lektorutdanning eller annen pedagogisk basiskompetanse, gjerne også arbeidserfaring som lærer.

Undervisningsspråk: Norsk, med innslag av skandinavisk og engelsk.

Eksamensspråk: Norsk. Andre skandinaviske språk eller engelsk etter søknad.

Det nettbaserte årsstudiet i KRLE er designet med stor grad av fleksibilitet. Studiet kan gjennomføres på heltid eller deltid med progresjon tilpasset individuelle ønsker og øvrige forpliktelser.

Studiet består av følgende emner:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (tilbys høst)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (tilbys høst og vår)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (tilbys høst og vår)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (tilbys vår)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (tilbys vår)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (tilbys vår)

Dersom studenten ønsker lavere progresjon enn full tid (i rekkefølge som over), finnes det mange muligheter. Man kan f.eks. ta emnene slik på halv tid over to studieår:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (høst 2024)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (høst 2024)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (vår 2025)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (høst 2025)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (vår 2026)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (vår 2026)

Merk at emnene NKRLE804 og NKRLE806 har bestått NKRLE802 som del av anbefalte forkunnskaper.

Studenter som arbeider i eller sikter mot arbeid med kristendoms-, religions-, livssyns-, og etikkfag i kristne friskoler, kan velge emnet NKRLE807 Kristent livssyn og ulike skolefag - grunnlagsspørsmål og praktiske tilnærmingsmåter (tilbys vår) som erstatning for NKRLE806.

Studenter som har behov for bare 30 studiepoeng for undervisningskompetanse i KRLE på ungdomstrinnet kan ta dette som enkeltemner. Det anbefales da at studenten tar emnene:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (høst)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (høst eller vår)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (høst eller vår)

Studiet har Norge som sitt hovedområde for studiet av religioner og livssyn, og norsk skole som sin primære brukskontekst. Fagdiskursen og fagfolkene inngår likevel i en internasjonal sammenheng. Underviserne har erfaring fra internasjonal forskning og kollegasamarbeid i utdanning. Det internasjonale aspektet i studiet kommer til uttrykk bl.a. gjennom bruk av internasjonal litteratur, og læring gjennom innføring i didaktiske opplegg utformet i andre kontekster. I studiet av religions- og livssynsdidaktikk inngår det et komparativt element i forhold til andre lands religions- og livssynsfag. Religion og livssyn som studieobjekter står også alltid i en internasjonal kontekst, særlig når man skal lære om historien bak de aktuelle tros- og livssynsutrykkene.

Det er ikke mulighet for utvekslingsopphold siden studiet er et førsteårsstudium.

Varierte eksamens- og vurderingsformer. Dette inkluderer skriftlige og muntlige vurderingsformer både som arbeidskrav underveis og avsluttende vurderinger, med ulikt omfang og ulik tidsramme. Innføringsseminar og/eller oppgaveseminar er obligatorisk i noen emner.

For nærmere detaljer, se emnebeskrivelsene.

Det vil bli foretatt i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen. Det gjennomføres underveis- og/eller sluttevaluering med studentene i de enkelte emnene og én årlig evaluering på programnivå med utgangspunkt i kvalitetsrapport for emnene.

Det er også mulighet for å gi konkrete tilbakemeldinger gjennom høgskolens Si ifra-system (link).

Med utgangspunkt i NLA Høgskolens verdigrunnlag, formål, samfunnsoppdrag og danningstradisjon skal studiet gi undervisningskompetanse i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) faget på barne- og ungdomstrinnet, Religion og etikk (RE) i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler, og bidra til studentenes selvinnsikt, danning og faglige kunnskap innenfor religions- og livssynsfeltet.

Emnene i nettstudiet KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk gir undervisningskompetanse i fagene KRLE for grunnskolen (med minst 30 stp) og i Religion og etikk for videregående skole (med 60 stp). Studiet er primært innrettet som en skolerettet videreutdanning i et ekstra undervisningsfag for lærere. I noen tilfeller kan det også være mulig å innpasse studiet som del av grunnutdanningen, f.eks. i et lektor-løp eller i bachelorutdanninger der religion inngår. Studiet kan ikke innpasses som del av dagens femårige grunnskolelærerutdanning, men kan tas i tillegg til denne. For å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kreves det grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg til studiepoengene i undervisningsfaget, jf. Opplæringslova kapittel 17-3 og Opplæringsforskriften kapittel 12.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om de viktigste religioner og livssyn, og tar opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Studiet gir didaktisk kompetanse knyttet til religions- og livssynsfaget i grunnskolen og på videregående i den offentlige skolen, eller tilsvarende fag på kristne friskoler.

Studiet skal bidra til å utvikle innsikt i kulturelt mangfold, og respekt for mennesker med ståsted i ulike religioner og livssyn. Samtidig skal studiet i KRLE legge grunnlag for at studentene kan foreta en kritisk refleksjon over ulike livssynsmessige og etiske standpunkt og posisjoner. Gjennom studiet lærer analyseres religion som et komplekst kulturelt fenomen, og det søkes forståelse for religionenes betydning for menneskets identitets- og meningsdanning. Studiet gir en innføring i religionsvitenskapelige teorier og begreper, og studentene får innblikk i forskning på religionshistoriske tema og problemstillinger.

For å forstå det norske samfunnet er det viktig med inngående kjennskap til kristendommen, og hvordan kristen tro og tenkning inngår i norsk kulturarv og samfunnsliv. Kristendommen har derfor et større fokus i studiet enn de andre religionene, med studier av Bibelen og kristendommen i historie og samtid.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale religioner og livssyn
• har kunnskap om kristendommens rolle i norsk kulturarv og samfunnsliv
• kjenner til faglige debatter om roller og vilkår for religion og livssyn i dagens samfunnskontekst
• har kunnskap om KRLE-fagets faghistorie og fagforståelse
• kjenner til religionsvitenskapelige grunnbegreper og metoder
• har kunnskap om ulike metoder og didaktiske tilnærminger til bruk i KRLE/Religion og etikk-faget
• kjenner til sentrale problemstillinger knyttet til religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet og i skolen
• har kunnskap om historiske og vitenskapelige metoder for tolkning av hellige tekster, deres resepsjonshistorie og bruk i religiøse tradisjoner i dag
• har kunnskap om etikk og menneskesyn i kristen tradisjon og øvrige religioner og livssynstradisjoner
• har elementær kunnskap om filosofisk tenkning med særlig henblikk på begrunnelse av etiske standpunkter og livssynsposisjoner 

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske religioner og livssyn med ulike metoder i faglige og didaktiske sammenhenger
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag i samsvar med gjeldende planer 
• kan anvende sin innsikt i religioner og livssynstradisjoner og filosofisk elementærkunnskap til å identifisere, analysere og kritisk vurdere religiøse ytringer og livssynsytringer
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer
• kan anvende ulike historiske og vitenskapelige metoder på hellige tekster 

Generell kompetanse

Studenten

• viser forståelse for KRLE-fagets samfunnsmessige og tverrfaglige relevans
• har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger knyttet til å undervise i religions- og livssynsfag
• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan omgås ulike etiske, religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt 

Studiet gir undervisningskompetanse i KRLE i grunnskolen, Religion og etikk i videregående skole og tilsvarende fag i friskoler, og kan brukes sammen med en lærer- eller lektorutdanning. Studiet er også relevant i en rekke kontekster i skole, kirke og samfunn der forståelse for religioner og livssyn er viktig.

KRLE nettstudium kan som helhet eller delvis inngå i ulike bachelorgrader knyttet til kristendomskunnskap/teologi, religion, livssyn og etikk.

Det nettbaserte årsstudiet i KRLE er designet med stor grad av fleksibilitet. Studiet kan gjennomføres på heltid eller deltid med progresjon tilpasset individuelle ønsker og øvrige forpliktelser.

Studiet består av følgende emner:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (tilbys høst)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (tilbys høst og vår)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (tilbys høst og vår)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (tilbys vår)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (tilbys vår)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (tilbys vår)

NKRLE806 kan hvis ønskelig erstattes av: 

• NKRLE807 Kristent livssyn og ulike skolefag - grunnlagsspørsmål og praktiske tilnærmingsmåter (tilbys vår) eller
• NKRLE808 Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning (tilbys vår)

Dersom studenten ønsker lavere progresjon enn full tid (i rekkefølge som over), finnes det mange muligheter. Man kan f.eks. ta emnene slik på halv tid over to studieår:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (høst 2025)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (høst 2025)
• NKRLE804 Kristne og muslimske hellige tekster (vår 2026)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (høst 2026)
• NKRLE805 Etikk og filosofi (vår 2027)
• NKRLE806 Fordypning i religion og livssyn (vår 2027)

Merk at emnene NKRLE804 og NKRLE806 har bestått NKRLE802 som del av anbefalte forkunnskaper.

Studenter som har behov for bare 30 studiepoeng for undervisningskompetanse i KRLE på ungdomstrinnet kan ta dette som enkeltemner. Det anbefales da at studenten tar emnene:

• NKRLE801 Religionsdidaktikk og innføring i religionsvitenskap (høst)
• NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn (høst eller vår)
• NKRLE803 Kristendom i norsk samfunnsliv og kulturarv (høst eller vår)

Studiet har Norge som sitt hovedområde for studiet av religioner og livssyn, og norsk skole som sin primære brukskontekst. Fagdiskursen og fagfolkene inngår likevel i en internasjonal sammenheng. Underviserne har erfaring fra internasjonal forskning og kollegasamarbeid i utdanning. Det internasjonale aspektet i studiet kommer til uttrykk bl.a. gjennom bruk av internasjonal litteratur, og læring gjennom innføring i didaktiske opplegg utformet i andre kontekster. I studiet av religions- og livssynsdidaktikk inngår det et komparativt element i forhold til andre lands religions- og livssynsfag. Religion og livssyn som studieobjekter står også alltid i en internasjonal kontekst, særlig når man skal lære om historien bak de aktuelle tros- og livssynsutrykkene.

Det er ikke mulighet for utvekslingsopphold siden studiet er et førsteårsstudium.