Rettleiing og ulike kontekstar

• gjennomført og godkjent Pedagogisk veiledning 1, modul 1 og 2, i NLA Høgskolens emneplan
• eller tilsvarende studium etter godkjent emneplan

Etter fullført modul 2, Meg selv som veileder, har studenten oppnådd kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i veiledning. Dette er:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om veiledning og profesjonell utvikling
• har kunnskap om veiledning og personlig utvikling
• har kunnskap om veiledning og endringsprosesser i organisasjoner
• har kunnskap om veiledning og ledelse på ulike nivå
• har kunnskap om veiledning og nyutdannede

Ferdigheter 

Studenten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere arbeidet som veileder i ulike sammenhenger
• kan velge og ta i bruk ulike veiledningsteorier og metoder på bakgrunn av veiledningens kontekst og formål
• kan kritisk vurdere praksiserfaringer
• kan identifisere og vurdere hvordan ulike veiledningskontekster påvirker samtaler, og foreta valg på bakgrunn av dette

Generell kompetanse 

Studenten

• har kompetanse i å forstå kontekstens betydning for veiledningen
• har kompetanse i å anvende ulike veiledningsteorier og metoder som passer for ulike veiledningssituasjoner
• har kompetanse i å kritisk vurdere hvordan veiledning kan være et redskap for utvikling innenfor ulike kontekster
• har et reflektert forhold til egen veilederrolle
• har kompetanse i å gjennomføre veiledning og formidle praksiserfaringer muntlig og skriftlig

Modul 3 handler om veiledning i ulike pedagogiske sammenhenger. Studiet legger vekt på å utforske hvordan veiledning kan tilrettelegge for veisøkers utvikling. Sentralt står veileders evne til å være kontekstfølsom og bevisst på hvordan kontekst påvirker og er styrende for veiledningssamtalen.

Etter at studentene i modul 1 har fått innføring i ulike veiledningstradisjoner, i modul 2 har fått reflektert mer om seg selv som veileder, vil studentene i modul 3 bli utfordret på å integrere denne kompetansen i ulike kontekster for veiledning.

Modul 3 organiseres med fellessamlinger, arbeid i basisgrupper, veiledningsarbeid i egen yrkessituasjon og litteraturstudium. Fellessamlingene er obligatoriske og består i hovedsak av arbeid med teori gjennom forelesninger, samtaler og veiledningsøvelser. Basisgrupper er forpliktende studiegrupper med obligatorisk frammøte organisert av deltakerne selv. Arbeidet i basisgruppene består av teoribearbeiding og øvelser i forbindelse med tema fra fellessamlinger. Basisgruppen skal også fungere som forum for bevissthet over praktisk yrkesteori, utvikling av kritisk og analytisk refleksjon over egen praksis og øvelse i å gi og ta imot veiledning. Gruppene oppfordres til å organisere arbeidet slik at alle får prøve seg både som veileder og veisøker. Basisgruppene samles i tiden mellom fellessamlingene.

Etter hver basisgruppesamling skal det sendes inn referat til emneansvarlig for studiet. I referatet skal studentene gi uttrykk for refleksjon og erfaring i forhold til det de arbeider med. NLA Høgskolen bruker den elektroniske læringsplattformen it`s learning. Kontakten mellom samlingene foregår der.

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen må de arbeidskrav som følger under være gjennomført og godkjent:

• obligatorisk deltakelse på fellessamlingene og i basisgruppen
• referat fra basisgruppesamlingene
• studentene skal gjennomføre et individuelt arbeid der de praktiserer som veileder ut fra valgt kontekst i omlag 5 timer. Det skal utarbeides en plan for dette arbeidet som presenteres i basisgruppen, og som skal bli godkjent av emneansvarlig. Hva planen skal inneholde vil bli gjort kjent ved studiestart. Hensikten er at studenten skal legge opp en veiledningsstrategi som gir progresjon i læringen for dem som blir veiledet. I en av veiledningstimene vil en fagperson delta som observatør

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for innlevering/gjennomføring, vil bli gitt i årsplan for emnet ved studiestart.