Historisk empati i møte med vanskelig historie : En kvalitativ studie av historieundervisning i ungdomsskolen
Formålet med studien er å utforske hvordan et historisk tema som vekker følelser og moralsk respons påvirker undervisning der elever skal ta historiske perspektiver. I analysen er det brukt to historiedidaktiske tilnærminger: historisk empati og vanskelig historie. Historisk empati innebærer å ta en eller flere fortidige aktørers perspektiv. Dette skjer gjennom kognitiv kontekstualisering og affektiv innlevelse, og med bevissthet om egen historisitet. Vanskelig historie er brukt om møter mellom elever og representasjoner av en fortid preget av vold og undertrykking som regel iverksatt av statsmakter. Et annet kjennetegn er at vanskelig historie er sammenvevd med problemområder i nåtiden, og derfor vekker emosjonelle reaksjoner. Undervisningstemaet i prosjektet er et eksempel på vanskelig historie; kolonial imperialisme i Afrika. Avhandlingen gir empirisk kunnskap om læringsprosesser i undervisning som handler om vanskelig historie. Videre brukes de empiriske funnene i en teoretisk videreutvikling av begrepet historisk empati. Historisk empati ble tatt inn for første gang i læreplanen i samfunnsfag i Kunnskapsløftet 2020, noe som gjør en utforsking av denne tilnærmingen i norsk skolekontekst viktig. Studien er eksplorativ, pedagogisk aksjonsforskning. Denne forskningstilnærmingen søker å ta inn kompleksiteten i skolehverdagen, og den følger opp de sporene som blir viktige i forskningsprosessen. I tråd med dette, er problemstillingen vid: Hvilke muligheter og utfordringer ved historisk empati blir synliggjort når ungdomsskoleelever arbeider utforskende med vanskelig historie? For å undersøke problemstillingen, samarbeidet jeg med fem lærere om å planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i fire klasser på én skole. Et komplekst datamateriale ble samlet inn, og inkluderer elev-, lærer- og forskerperspektiver. Resultatene presenteres i fem kapitler. De handler om elevenes førforståelser i møte med temaet; om elevenes spørsmål, arbeidsprosesser og læringsutbytte; om følelser og innlevelse; og om kompleksitet knyttet til holdninger og idealer rundt kulturelt mangfold. Funnene oppsummeres i en modell over historisk empati i møte med vanskelig historie, videreutviklet fra tidligere forskning. Empirien viser at innlevelse skjer intuitivt. Vanskelig historie aktiverer i stor grad følelser, ikke bare kognitive prosesser, noe som fører med seg både muligheter og utfordringer. Analysene indikerer at historisk empati kan utvikles gjennom affektiv innlevelse når elever går inn i roller som oppleves fremmede for dem. Samtidig kan sterke følelser gjøre at elevene tar i bruk forsvarsstrategier eller gir stereotype fremstillinger av historiske aktører. I skjæringspunktene mellom kontekstualisering og dimensjonene elevens nåtid og innlevelse oppstår det en affektiv og kognitiv dissonans mellom elevenes førforståelser og det historiske temaet. Dissonans rommer en mulighet for historisk empati når den skaper nysgjerrighet og et behov for å forstå, men blir dissonansen for sterk, kan det i stedet utløses motstandsstrategier som vanskeliggjør historisk empati. Mellom elevens nåtid og innlevelse, skjer det en bekreftelse av elevens nåtidige forståelse, og i ytterste fall en fordømmelse av de historiske aktørene. Dette underbygger at kontekstualisering er avgjørende for historisk empati. Samtidig viser empirien at det å bygge kontekst er en stor utfordring for elevene. Et viktig funn er at det synes uunngåelig at elevens nåtid påvirker læringssituasjonen. Elevenes førforståelser påvirker deres tolkninger av fortiden, men studien synliggjør at det historiske temaet også påvirker det som skjer i klasserommene. Det var ulike nåtidsforståelser knyttet til kulturelt mangfold og rasisme, og det gjorde undervisningssituasjonen kompleks. Følgelig bør lærere være bevisst om hvilke overordnete fortellinger som kan forme deres egne og elevenes førforståelser, og hvordan fortellingene kan påvirke relasjoner i undervisningen.
Publisert i 2022
Les artikkelen her