BACHELOR I PEDAGOGIKK

Pedagogikk er relevant for alle yrker som direkte eller indirekte bidrar til å bygge opp samfunnet og kulturen som neste generasjon etter hvert må ta ansvar for. Studiet er følgelig aktuelt for ledere i barne- og ungdomsarbeid, for personale innen skoleadministrasjon, og for pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ.

En bachelorgrad i pedagogikk vil være relevant for arbeidsoppgaver og miljøarbeid innenfor ulike organisasjoner og institusjoner på flere samfunnsområder, som for eksempel i skole og skolefritidsordning, barnehage, bofellesskap, ungdomsarbeid, asylmottak, arbeidstrening, kriminalomsorg m.m.

Studiet er dessuten relevant i en rekke andre ulike yrker både i sosial- og helsesektoren, massemedia, forlag, organisasjoner, og i næringslivet generelt; yrker der en får et ansvar for undervisning, omsorg, formidling, kommunikasjon, informasjonsarbeid, ledelse, veiledning, organisering av kurs, og lignende. Studiet er derfor relevant for alle voksne, og spesielt for dem som har et direkte ansvar for oppdragelse, undervisning og danning. I tillegg er pedagogisk innsikt også viktig for foreldre, som må se det enkelte barn og støtte det i dets danning av seg selv.

Pedagogens overordnede mål er å hjelpe umyndige til å bli myndige. Studiet er derfor relevant i alle situasjoner, både i arbeidslivet og ellers - også der voksne personers myndighet er truet, for eksempel på grunn av kulturelle tradisjoner, udemokratiske ledelsesformer, ekskludering og marginalisering, manglende hjelpemidler, ved opplæring, og ved sykdom og aldring.

Oppnådd bachelorgrad i pedagogikk med tilstrekkelige karakterer gir grunnlag for videre masterstudier i pedagogikk.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har innsikt i utvalgte deler av pedagogisk idéhistorie, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og pedagogisk historie.
• kan gjøre rede for ulike syn på pedagogisk virksomhet, og har kjennskap til ulike oppfatninger av: Oppdragelse og undervisning, opplæring og utdanning, danning og oppbygging.
• har kunnskap om og innsikt i ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet – i tilknytning til teori om oppdragelse og undervisning, i forhold til pedagogiske planer og i pedagogisk forskning og praksis.
• kan gjøre rede for praktiske konsekvenser som ulike pedagogiske syn kan ha ved prioritering av verdier og valg av formål, mål, innhold, metoder og vurderingsmåter.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i beskrivelse og fortolkning av konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og kontekster, og ved hjelp av teori reflektere over disse.
• kan, gjennom å benytte relevante uttrykksformer, anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål.
• kan, med utgangspunkt i ulike teorier, reflektere over det etiske og faglige ansvaret en pedagog har i møte med barn og unge.
• kan justere og oppdatere sine kunnskaper innenfor faget.
• kan, med utgangspunkt i en selvvalgt pedagogisk problemstilling, velge kilder som kan belyse denne, anvende prinsipper for akademisk skriving, bruke relevante verktøy og foreta selvstendige og begrunnede refleksjoner og vurderinger.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i pedagogiske grunnspørsmål og aktuelle pedagogiske problemstillinger, og kan – ut fra denne innsikten – reflektere over sine egne etiske og moralske oppfatninger i relasjon til barn, unge og voksne.
• kan – gjennom kjennskap til verdien av pedagogiske handlinger preget av frihet, tillit, saklighet, autoritet, åpenhet, tålmodighet, glede og humor, nestekjærlighet, tilgivelse og praktisk visdom, og gjennom både skriftlig og muntlig formidling – bidra til å bygge opp gode pedagogiske grunnholdninger til beste for samfunnet og den enkelte.
• har innsikt i hva voksne bør føre videre til neste generasjon, og kan formulere antakelser om hva som er best for barn – og vurdere slike målformuleringer i lys av konkrete situasjoner.
• kan – gjennom å ha en lyttende og mottakelig holdning – stille kritiske spørsmål til pedagogisk praksis og pedagogiske tradisjoner.
• kjenner til og kan bidra til faglig nytenkning og pedagogiske utviklingsprosesser, og kan formulere en selvvalgt og aktuell pedagogisk problemstilling og besvare denne.

Studiet gir en akademisk innføring i pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, hvor pedagogikkavdelingens egne forskningsbidrag inngår. I sin helhet er studiet samtidig praksis-, forsknings- og verdiorientert. Det blir lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng.

En vil særlig være oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon som barnehager og skoler skal bygge på: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.

En viktig utfordring i dag er å inkludere mangfoldet av barn og unge i fellesskapet. Det er mange forskjeller i bakgrunn og forutsetninger, men alle bør få likeverdige muligheter til å delta og gi sitt spesielle bidrag til å bygge opp samfunnet og kulturen.

Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike oppdragelses- og undervisningsinstitusjonene, hvilke formål og oppgaver, og hvilket mandat (avgrenset pedagogisk ansvar) som disse har.

Her under vises en skjematisk oversikt over obligatoriske, anbefalte og mulige emner eller studiekombinasjoner, satt opp per semester. I 4. og 5. semester er det listet opp flere anbefalte muligheter. Studenten velger i disse to semestrene alternativer som til sammen utgjør 30 studiepoeng per semester.

P120 - Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelses- og undervisningslære - 20 Studiepoeng

P258 - Mangfold og inkludering - 10 Studiepoeng

P121 - Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi og historie - 20 Studiepoeng

P122 - Familiepedagogikk - 10 Studiepoeng

EX101 - Examen philosophicum - 10 Studiepoeng

EX102 - Examen facultatum - 10 Studiepoeng

P242 - Allmennpedagogiske spørsmål - 10 Studiepoeng

P211 - Interkulturell pedagogikk - 15 Studiepoeng

P273 - Kommunikasjon, holdningsdanning og digital dømmekraft - 15 Studiepoeng

P218E - Komparativ og global utdanning - 15 Studiepoeng

P241E - Pedagogikk i møte med sårbare og traumatiserte barn - 15 Studiepoeng

P290 - Bacheloroppgave i pedagogikk - 15 Studiepoeng

P270 - Metode i forsknings- og utviklingsarbeid - 15 Studiepoeng

Det er krav om at studenten har bestått enkelte emner for å fortsette på andre emner i studieprogrammet. Se de enkelte emneplanene for mer informasjon.

Det kan søkes om innpassing av inntil 60 frie studiepoeng i graden.

Studiets vurderingsformer er valgt ut fra studiets profil.

Arbeidskrav - se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser:

• Deltakelse i undervisning
• Film og skjønnlitteratur som grunnlag for faglige refleksjoner
• Innleveringer, både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver
• Deltakelse i semiargrupper
• Muntlige presentasjoner og responser

Avsluttende vurdering - se den aktuelle emneplanen for nærmere beskrivelser:

• Skoleeksamen
• Semesteroppgave
• Hjemmeeksamen
• Bacheloroppgave

• Norsk
• Skandinaviske språk
• Engelsk etter søknad