✨ Nye nla.no er lansert! Vi finjusterer fortsatt, så mindre feil kan forekomme.

ENSøk
Studier
For studenter
Studere ved NLA
Om NLA
Forskning og utvikling
IT-hjelp

Retningslinjer for kompetansevurdering


Retningslinjer for kompetansevurdering ved ansettelse i og opprykk til vitenskapelige stillinger ved NLA Høgskolen har følgende oppbygning:

Task-List--Streamline-Core

Retningslinjer for kompetansevurdering ved ansettelse i og opprykk til vitenskapelige stillinger ved NLA Høgskolen

 

Retningslinjer for kompetansevurdering ved ansettelse i og opprykk til vitenskapelige stillinger ved NLA Høgskolen har følgende oppbygning:

 

  1. Grunnlag: relevante tekster inn mot retningslinjene
  2. Helhetlig perspektiv: NOR-CAMs veileder
  3. Krav til FoU-kompetanse
  4. Krav til utdanningsfaglig kompetanse
  5. Særlige forhold for kunstfagene
  6. Andre meritterende oppdrag og erfaringer
  7. Forholdet til «merittert underviser»
  8. Paragrafer i ny forskrift som eksplisitt krever stillingtaken fra NLA

 

  1. Grunnlag

 

Retningslinjene bygger på ny Forskrift til universitets- og høyskoleloven, 2024-07-01: Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) - Lovdata:

 

  • Paragrafer med generelle minstekrav til FoU-kompetanse for stillingskategoriene:
    • Par. 3-2 til 3-7: høyskolelærer, høyskolelektor, førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor.
  • Paragrafer som eksplisitt krever tekster fra NLA:
    • Par. 3-8: Fastsettelse av krav til utdanningsfaglig kompetanse.
    • Par. 3-10: Fastsettelse av kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering utover minstekravene i par. 3-2 til 3-7.
  • Paragrafer som eksplisitt krever stillingtaken fra NLA:
    • Par. 3-13: Hvorvidt NLA vil åpne for opprykk fra høyskolelektor til førsteamanuensis.
    • Par. 3-15: Hvorvidt NLA vil åpne for overgang mellom stillingskategoriene førstelektor/førsteamanuensis og dosent/ professor.
    • Par. 13-2: Hvorvidt NLA i et gitt tidsvindu og som en overgangsordning vil velge å bruke tidligere kvalifikasjonskrav.

 

Universitets- og høyskolerådet (UHR) har ennå ikke (per 2025-04-24) ferdigstilt veiledere til den nye forskriften.

 

 

Utover dette er ny forskrift i det følgende tolket i lys av forarbeidet til forskriften samt—med nødvendige endringer—hovedtrekkene i de ulike veilederne til forrige forskrift:

 

 

Retningslinjene er også i dialog med gjeldende bestemmelser ved NLA:

 

 

 

  1. Helhetlig perspektiv: NOR-CAMs veileder

 

En gruppe nedsatt av UHR har utviklet en matrisestrukturert veileder (NOR-CAM, Norwegian Career Assessment Matrix) som ønsker å gi støtte inn mot UH-institusjonenes vurdering av kompetanse ved ansettelse og opprykk til vitenskapelige stillinger, nor-cam-en-verktoykasse-endelig.pdf

 

Når det gjelder kunstfagene, så har UHR-Kunst, design arkitektur utviklet en parallell til NOR-CAM: KU-CAM, «Veileder for vurdering av akademiske karriereløp innen utøvende og skapende kunstfag,» vedlegg_irga_sak_2-25_uhr_kda_ku-cam_nov_24.pdf. Det er litt uklart hva slags status denne teksten har, det vil si hvorvidt den fremdeles kun er et «forslag», men den synes å ha blitt tatt i bruk ved UiB (NOTAT), se. Kap. 5, Særlige forhold for kunstfagene.

 

NOR-CAM-veilederen er ikke tenkt som en liste over alt som kreves av den enkelte ansatte, snarere som en systematisert eksemplifisering av hovedkrav til kompetanse for vitenskapelige stillinger. Utviklingen av veilederen var styrt av seks prinsipper:

 

  1. Hva er kvalitet? Balanse mellom kvantitative og kvalitative mål: Bibliometriske indikatorer bør brukes med varsomhet og suppleres med annen informasjon.
  2. Alle skal ikke gjøre alt. Flere kompetanser bør være meritterende, men kravene legges ikke oppå hverandre. Det er UH-institusjonene som skal oppfylle lovens formål om forskning, utdanning og samfunnseffekt, ikke hver enkelt vitenskapelig ansatt.
  3. Åpen forskningspraksis som bærende prinsipp. Alle resultater, aktiviteter og kompetanser vurderes i lys av mål om åpen forskning.
  4. Transparens i vurderingen og synliggjøring av hva som er meritterende. De som skal vurderes må vite hvilke kriterier som vil benyttes og få innsyn i hvordan de er brukt.
  5. Fremme kjønnsbalanse og mangfold. Endringer i vurderingskriteriene skal ses i lys av bedre kjønnsbalanse og mangfold.
  6. Være til hjelp for utforming av utlysninger og vurderingsprosesser lokalt. Den nasjonale veilederen skal kunne brukes konkret ved institusjonene og i fagmiljøene.

 

Veilederen er bygd opp som en matrise,

 

  • der seks kompetanseområder: A: Forskningsresultater, B: Forsknings-prosessen, C: Utdanningsfaglig kompetanse, D: Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon, E: Ledelse og verv, F: Annen erfaring,
  • møtes av tre perspektiver: 1: Resultater og kompetanser, 2: Dokumentasjon, 3: Refleksjon.

 

For en stikkordsmessig oversikt over veilederen, se vedlegg. For selve drøftingen av matrisen, se nor-cam-en-verktoykasse-endelig.pdf.

 

NOR-CAM-veilederen er som sagt ovenfor ikke tenkt som en liste over alt som kreves av den enkelte ansatte, snarere som eksemplifisering som kan hjelpe oss (og «oss» er her forstått både som søkere om opprykk/stilling og som fagfeller som skal vurdere søknadene) til refleksjon og systematisk presentasjon/analyse av de ulike kompetansefeltene. For mange søkere vil feltene kunne samles i tre perspektiver i søknadens profildokument:

 

  1. FoU-kompetanse
  2. Utdanningsfaglig kompetanse
  3. Annen kompetanse

 

Disse tre perspektivene vil bli drøftet i de neste kapitlene. Når det gjelder kunstfagene, så vil KU-CAM (foreløpig et forslag) hentes frem der det er relevant.

 

 

  1. Krav til FoU-kompetanse

 

Forskriftens par. 3-2 til 3-7 angir krav til FoU-kompetanse for stillingskategoriene høyskolelærer, høyskolelektor, førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor. Denne kompetansen er i par. 3-10 omtalt som «minstekrav», og UH-institusjonene blir bedt om å «fastsette kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk, og eventuelle krav ut over minstekravene i par. 3-2 til 3-7. Kravene skal tilpasses stillingskategorien, og reflektere nasjonale eller internasjonale standarder for de ulike stillingskategoriene.» Det følgende er retningslinjer for slike mer spesifiserte krav til FoU-kompetanse ved NLA.

 

 

    1. Krav til FoU-kompetanse: høyskolelærer (par 3-2) og høyskolelektor (par. 3-3)

 

Forskriften stiller ikke krav om FoU-kompetanse til disse to stillingskategorier. NLA stiller heller ikke slike krav ved ansettelse, men forventer at høyskolelektor arbeider med utvikling av FoU-kompetanse i tråd med stillingens avsatte tid til FoU.

 

 

    1. Krav til FoU-kompetanse: førstelektor (par. 3-4)

 

Forskriftens krav til FoU-kompetanse beskrives som «minst»: «bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/ yrkesfeltet.»

 

Når det gjelder forståelsen av kravet i par. 3-4, så legger NLA til grunn HK-dir. sitt forarbeid, «Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger» (2024-01-18) og UHR sitt forslag til «Veiledning om vurdering av kompetanse ved søknad om ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent» (2025-04-10).

 

  • HK-dir. sier at «Det faglige utviklingsarbeidet skal være rettet mot fagområdet/yrkesfeltet, for å sikre at kompetansen er knyttet til fagområdet førstelektoren blir tilkjent kompetanse i. For en førstelektor forventes det mer enn bare erfaring med utviklingsarbeid. Søkeren må kunne dokumentere arbeid og resultater. Det er derfor foreslått å bruke begrepet «bidrag til» faglig utviklingsarbeid innen det aktuelle fagområdet/yrkesfeltet» (Forslag s. 20).
  • UHR drøfter kravet i par. 3-4 i lys av Frascati-manualens definisjon av vitenskapelig og eksperimentelt utviklingsarbeid, dvs. «systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter og prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter og prosesser» (Veiledning s. 4).

 

Når det gjelder innhold, så peker UHR (Veiledning s. 4) på at det faglige utviklingsarbeidet kan være knyttet til:

 

  • utdanningsfeltet i form av å utvikle nye eller forbedrede læringsressurser, undervisningsmetoder og opplegg, emner og studieprogrammer, eller didaktisk og pedagogisk arbeid,
  • profesjons-/yrkesfeltet i form av å utvikle nye eller forbedrede produkter, prosesser, tjenester, behandlingsformer, organisering av arbeid, kunstneriske uttrykksformer osv.,
  • og/eller kobling mellom utdanning og profesjons-/yrkesfeltet som bidrar til arbeidslivsrelevans i utdanningen.

 

UHR peker videre (Veiledning s. 4) på at vitenskapelig, eksperimentell tilnærming ligger til grunn for det faglige utviklingsarbeidet i tråd med grunnkriteriene for forsknings- og utviklingsarbeid. Det stilles krav til analytisk nivå og dokumentasjon av metode knyttet til utviklingsarbeidene og de endringsprosesser søkeren har bidratt til.

 

Når det gjelder omfanget av og antallet faglige utviklingsarbeider som forventes innsendt for sakkyndig vurdering, så argumenterer UHR at dette vil variere avhengig av stillingsnivå, fagområde og typen arbeid. Søkeren vil normalt kunne legge ved 3-5 faglige arbeider for en utlyst stilling og 5-15 arbeider for søknad om opprykk/overgang.

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

    1. Krav til FoU-kompetanse: dosent (par. 3-5)

 

Forskriftens krav til FoU-kompetanse beskrives som «minst»: «vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/ yrkesfeltet.» Forholdet til kravet til FoU-kompetanse for førstelektor er at det for dosent kreves at bidraget skal være «vesentlig» og på «høyeste» nivå (førstelektor: «høyt»).

 

Når det gjelder forståelsen av kravet i par. 3-5 så legger NLA til grunn HK-dir. sitt forarbeid, «Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger» (2024-01-18) og UHR sitt forslag til «Veiledning om vurdering av kompetanse ved søknad om ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent» (2025-04-10). Begge forstår kravene til førstelektor og dosent som innholdsmessig parallelle, men forskjellige når det gjelder dybde og omfang:

 

  • HK-dir. har egne kapitler for førstelektor og dosent og sier om dosentstillingen (Forslag s. 22) at den «skiller seg fra førstelektorstillingen når det gjelder krav til yrkes- eller undervisningserfaring og krav til faglig utviklingsarbeid. En dosent må kunne vise til omfattende yrkes- eller undervisningserfaring, mens det for førstelektor kreves yrkes- eller undervisningserfaring. Mens det for førstelektor kreves bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, stilles det for en dosent krav til vesentlige bidrag på høyeste nivå. Som for førstelektor er ikke kravene avgrenset til pedagogisk utviklingsarbeid.»
  • UHR drøfter førstelektor og dosent sammen, men sier (Veiledning s. 5) at «For en dosent forventes det en større faglig dybde og bredde enn for en førstelektor. Kvalitet tillegges større vekt enn kvantitet i samsvar med prinsippene om ansvarlig vurdering av det faglige arbeidet.»

 

I forbindelse med høringsprosess og innføring av ny forskrift har det vært noe støy rundt det at kravet til forskning er ute av førstelektor- og dosentkravene. Det er derfor viktig når UHR understreke at:

 

«Forskningsresultater er meritterende, men ikke et krav i dosentstigen (HK-dir., 2024, mai, kap. 2.7.3). Dokumentert kompetanse i vitenskapelig teori og metode utover masternivå er ikke et krav i denne karrierestigen, men teller positivt i vurderingen av den faglige kompetansen.»

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

    1. Krav til FoU-kompetanse: førsteamanuensis (par. 3-6)

 

Forskriftens krav til FoU-kompetanse beskrives som «minst»: «doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet.» Det opprinnelige forslaget til ny forskrift hadde i tillegg et krav om «relevant forskningserfaring eller erfaring med kunstnerisk utviklingsarbeid utover eget doktorgradsprosjekt,» men dette ble tatt ut i den endelige forskriftsteksten.

 

NLA stiller ikke krav utover det forskriften sier, gitt at avhandlingsarbeidet i volum og nivå tilsvarer en norsk ph.d. Når det gjelder avhandlinger som i volum og nivå ikke tilsvarer en norsk ph.d., så vil oppnåelse av FoU-kompetanse for stillingskategorien førsteamanuensis bety ytterligere FoU-arbeid som når det gjelder nivå tilsvarer en norsk ph.d.

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

 

 

    1. Krav til FoU-kompetanse: professor (par. 3-7)

 

Forskriftens krav til FoU-kompetanse beskrives som «minst» – og så to forklarende ledd: Første ledd: «doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet». Dette tilsvarer kravet til stillingskategorien førsteamanuensis (jf. ovenfor, 3.4. om krav til volum og nivå, som også gjøres gjeldende her). Og så andre ledd: «vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.» Uttrykkene «vesentlige bidrag» og «høyeste nivå» betyr bidrag på ph.d.- og postdoc-nivå som kan publiseres i anerkjente tidsskrifter eller forlag og som til sammen tilfredsstiller kravet om både dybde- og breddemessig kompetanse.

 

Når det gjelder volum, så har dybde- og breddekravet til FoU-kompetanse tradisjonelt vært tenkt som to-tre tyngdepunkt. Et eksempel er UHR-samfunnsvitenskaps (2013, s. 2) beskrivelse av kompetansekravet inn mot den tidligere forskriften: «En veiledende norm kan være at den vitenskapelige produksjonen (doktorgraden medregnet) bør tilsvare 8-12 tidsskriftartikler av full lengde eller to til tre bøker av god kvalitet og med ulikt innhold.» Et annet eksempel er UHR-humanioras (2024, s. 2) beskrivelse av samme sak: “Kvantitetsmessig forventes det normalt 5-6 større vitenskapelige artikler eller 1-2 vitenskapelige monografier utover doktorgrads-avhandlingen.”

 

I en professorsøknad (om ansettelse/opprykk) er da ph.d.-avhandlingen både et spesimen som legges fram for bedømming, og et mønster for hva som menes med begrepet “tyngdepunkt.” Noe av det som kjennetegner en ph.d.-avhandling – enten det dreier seg om en monografi- eller en artikkel-basert avhandling – er at den fremstår med en tydelig dybde og konsistens. Andre tyngdepunkt forventes da å ha tilsvarende dybde og konsistens. Til sammen vil så de to-tre tyngdepunktene tilfredsstille kravet om dybde- og breddemessig FoU-kompetanse for stillingskategorien professor.

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

 

 

  1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse

 

Som drøftet i forrige kapittel, angir forskriftens par. 3-2 til 3-7 krav til FoU-kompetanse for stillingskategoriene høyskolelærer, høyskolelektor, førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor. I tillegg har hver av paragrafene et punkt som lyder likt for alle: «utdanningsfaglig kompetanse jf. par. 3-8.»

 

Forskriftens par. 3-8 lyder slik:

 

Universiteter og høyskoler skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen. Kravene skal tilpasses hver stillingskategori. For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.

 

Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.

 

Også forrige forskrift hadde krav om at «Alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres» (par. 1-1), men samtidig var det eksplisitte—og til dels detaljorienterte (jf. par. 1-3: dosent)—krav til de ulike stillingskategoriene. I motsetning til dette overlater den nye forskriften mer til den enkelte institusjon. Det at institusjonene selv blir bedt om å «fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen,» betyr imidlertid ikke noen reduksjon av kravene. Den nye forskriftens par. 3-8 må leses sammen med forarbeidet til forskriften:

 

  • Kap. 3.4.: Her sies det: «Kravet til utdanningsfaglig kompetanse for undervisnings- og forskningsstillingene er foreslått forenklet. Selv om kravene i den nye forskriften er beskrevet på et mer overordnet nivå, innebærer ikke dette at kravene til kompetanse skal reduseres. Det vil imidlertid være behov for at institusjonene fastsetter utfyllende krav.»
  • Kap. 4.3.12: Her drøftes ulike sider av utdanningsfaglig kompetanse, særlig det at de retningslinjer for utdanningsfaglig kompetanse UH-institusjonene fastsetter skal tilpasses kravene til hver enkelt stillingskategori.

 

 

    1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse: høyskolelærer og høyskolelektor

 

Par. 3-2-d (høyskolelærer) og 3-3-d (høyskolelektor) stiller krav om «relevant yrkes- eller undervisningserfaring.» Par. 3-8 (om utdanningsfaglig kompetanse) nevner hverken høyskolelærer eller høyskolelektor blant de stillingskategorier som krever «formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.» 

 

Ved NLA vil fast ansettelse som høyskolelektor kreve at et kurs i UH-pedagogikk (10 ECTS) blir gjennomført innen to år etter ansettelse.

 

 

    1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse: førstelektor

 

Par. 3-4-d (førstelektor) stiller krav om «relevant yrkes- eller undervisningserfaring.» Par. 3-8 (om utdanningsfaglig kompetanse) inkluderer førstelektor blant de stillingskategorier som krever «formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.»  Innholdsmessig defineres dette som «pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.»

 

Ved NLA vil fast ansettelse som førstelektor kreve at et kurs i UH-pedagogikk (10 ECTS) blir gjennomført innen to år etter ansettelse. I tillegg kreves det en utdanningsfaglig mappe som dokumenterer og reflekterer over kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid (jf. Forslag til «Veiledning om vurdering … førstelektor og dosent,» 2025-04-07, s. 3).

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

    1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse: dosent

 

Par. 3-5-d (dosent) stiller krav om «omfattende yrkes- eller undervisningserfaring.» Par. 3-8 (om utdanningsfaglig kompetanse) inkluderer dosent blant de stillingskategorier som krever «formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.» Innholdsmessig defineres dette som «pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.»

 

Ved NLA vil fast ansettelse som dosent kreve at et kurs i UH-pedagogikk (10 ECTS) blir gjennomført innen to år etter ansettelse. I tillegg kreves det en utdanningsfaglig mappe som dokumenterer (jf. Forslag til «Veiledning om vurdering … førstelektor og dosent,» 2025-04-07, s. 3):

 

  • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid. Det forutsettes høy grad av refleksjon om egen utøvelse.
  • Bred erfaring med veiledning på ulike nivå/for ulike målgrupper. Veiledning av kandidater til førstelektorkvalifisering, teller positivt.
  • Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap. Kollegaveiledning og samarbeid om utvikling av utdanningskvalitet i fagmiljøet, teller positivt. Større utviklingsprosjekter på utdanningsfeltet omtales normalt som del av søkerens faglige utviklingsarbeid.

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

    1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse: førsteamanuensis

 

Par. 3-6-b (førsteamanuensis) stiller krav om «utdanningsfaglig kompetanse jf. par. 3-8.» Dette følges opp i par. 3-8 som inkluderer førsteamanuensis blant de stillingskategorier som krever «formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.»  Innholdsmessig defineres dette som «pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.»

 

Ved NLA vil fast ansettelse som førsteamanuensis kreve at et kurs i UH-pedagogikk (10 ECTS) blir gjennomført innen to år etter ansettelse. I tillegg kreves det en utdanningsfaglig mappe som dokumenterer og reflekterer over kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid.

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

    1. Krav til utdanningsfaglig kompetanse: professor

 

Par. 3-7-b (professor) stiller krav om «utdanningsfaglig kompetanse jf. par. 3-8.» Dette følges opp i par. 3-8 som inkluderer professor blant de stillingskategorier som krever «formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet.»  Innholdsmessig defineres dette som «pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.»

 

Ved NLA vil fast ansettelse som professor kreve at et kurs i UH-pedagogikk (10 ECTS) blir gjennomført innen to år etter ansettelse. I tillegg kreves det en utdanningsfaglig mappe som dokumenterer en bred erfaringsbakgrunn (jf. «Veiledning for bedømming av søkere til professorater og professoropprykk,» 2024-01-01, s. 3-4):

 

  • Et bredt spekter av ferdigheter innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning.
  • Bred erfaring fra veiledning, normalt inkludert master/ph.d.-nivå.
  • Et bredt spekter av ferdigheter innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning.
  • Innsats, ledelse og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

 

Når det gjelder det andre kulepunktet så vil mange av de ansatte ved NLA som søker opprykk til professor (sannsynligvis også en del eksterne søkere til stilling) ha en institusjonell bakgrunn der det ikke har vært mulig å oppnå veiledererfaring på ph.d.-nivå. Dette kan da om nødvendig erstattes med annen erfaring, jf. «Nasjonale veiledende retningslinjer for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse som/opprykk til professor,» s. 2:

 

«For institusjoner uten ph.d.-utdanning kan kompetanse dokumenteres på andre måter, eksempelvis gjennom kollegaveiledning, mentorordninger, fagfellevurdering, ledelse av forskningsprosjekter, m.v.»

 

For søkere: se NOR-CAM-matrisen og NOR-CAM-veiledningen som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

 

 

  1. Særlige forhold for kunstfagene

 

Innenfor kunstfagene – også omtalt som estetiske fag – vurderes ansatte i forhold til to sett av faglige kriterier:

 

  • Ut fra vitenskapelige kvalifikasjoner: her vil kriteriene være de samme som innenfor andre fag.
  • Ut fra kunstneriske kvalifikasjoner: her vil kriteriene være annerledes enn innenfor andre fag.

 

Det er det siste settet av faglige kriterier som drøftes i dette kapitlet.

 

Forskriften nevner «kunstnerisk arbeid» eller «kunstnerisk utviklingsarbeid» i paragrafene om førsteamanuensis og professor. I punktet om doktorgrad (par. 3-6-a og 3-7-a) har begge en delsetning om: «doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet.» I tillegg har paragrafen om professor et krav om «vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet» (par. 3-7-d).

 

Når det gjelder vurdering av kunstnerisk arbeid, så legger NLA til grunn HK-dir. sitt forarbeid, «Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger» (2024-01-18) og UHR-Kunst, design arkitektur sin: KU-CAM, «Veileder for vurdering av akademiske karriereløp innen utøvende og skapende kunstfag.»

 

  • HK-dir. har en omfattende drøfting av kravene til professorkompetanse, der det, uten å ville svekke kravet til kunstnerisk kompetanse sikres at det ikke blir ansatt professorer uten forskningskompetanse (Forslag s. 24-25).
  • KU-CAM-veilederen drøfter blant annet forståelsen av begrepet «refleksjon,» som blir sagt å brukes noe uklart i NOR-CAM-manualen. Derfor understrekes det at «I kunstnerisk utviklingsarbeid kan refleksjon være en del av selve KU-aktiviteten,» (Veileder s. 4), og videre at KU-CAM-matrisen derfor skiller «mellom refleksjon som resultat av kunstnerisk utviklingsarbeid og refleksjon omkring de ulike resultatenes bidrag og relevans» (Veileder s. 4).

 

For søkere: se Veileder som hjelp til en systematisering av materialet.

 

 

 

 

  1. Andre meritterende oppdrag og erfaringer

 

I tillegg til drøfting av forsknings- og utdanningsfaglig kompetanse, inkluderer NOR-CAM-veilederen også andre sider ved UH-sektoren som kompetansegivende:

 

  • Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon
  • Ledelse og verv: institusjon, faglige nettverk
  • Annen erfaring, så som erfaring og kompetanse fra aktører utenfor akademia

 

Deltakelse og lederansvar innenfor disse sidene ved UH-sektoren kan være meritterende for vitenskapelige stillinger ved NLA. Av særlig viktighet er faglig entreprenørskap, slik det kommer til uttrykk gjennom initiativ for nettverksbygging og søknader om ekstern forskningsfinansiering.

 

 

 

 

  1. Forholdet til «merittert underviser»

 

Det er være overlapping mellom de krav til FoU- og utdanningsfaglig kompetanse som er gitt ovenfor – ikke minst inn mot førstelektor og dosent – og de kriterier NLA har stilt opp i forbindelse med kategorien «merittert underviser,» jf. Retningslinjer for meritterte undervisere ved NLA Høgskolen.

 

Det er derfor viktig å peke på forskjellene:

 

  • Den enkelte ansattes FoU- og utdanningsfaglige kompetanse blir vurdert i forhold til etablerte standarder innenfor stillingsstrukturen i sektoren.
  • Kategorien «merittert underviser» har fokus på den ekstraordinære innsatsen for å utvikle en profesjonell undervisnings- og lærerkultur som har studentenes læring i fokus, og som i et klima av kollegial deling og samhandling systematisk arbeider for å videreutvikle undervisningen og heve utdanningskvaliteten.

 

 

 

  1. Paragrafer som eksplisitt krever stillingtaken fra NLA:

 

  • Par. 3-13: Hvorvidt NLA vil åpne for opprykk fra høyskolelektor til førsteamanuensis: JA, NLA åpner for opprykk fra høyskolelektor til førsteamanuensis.

 

  • Par. 3-15: Hvorvidt NLA vil åpne for overgang mellom stillingskategoriene førstelektor/førsteamanuensis og dosent/ professor:

 

Ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå, dvs. mellom førstelektor og førsteamanuensis, og mellom dosent og professor. De samme krav til adgang, kompetanse og kompetansevurdering gjelder ved overgang som ved opprykk

 

 

 

  • Par. 13-2: Hvorvidt NLA i et gitt tidsvindu og som en overgangsordning vil velge å bruke tidligere kvalifikasjonskrav. JA, i de gitte tidsvinduer forskriften skisserer og som en overgangsordning, er NLA åpne for å bruke tidligere kvalifikasjonskrav.

 

 

Vedlegg: NOR-CAM-matrisen, jf. nor-cam-en-verktoykasse-endelig.pdf: