Om avhandlingen
Avhandlingen utforsker samarbeidet mellom barn og barnehagepersonalet, der barn får bidra som medskapere av barnehagens aktiviteter, rom og planer. Studien er gjennomført i fem norske barnehager og involverer rundt 300 barn og voksne.
Startet da hun selv hadde barnehagebarn
Bernsen fortalte i presentasjonen at temaet ble aktuelt for henne da hun selv hadde barn i barnehagen og opplevde at hverdagen der var preget av rigide rutiner. Hun begynte å reflektere over om barnehagehverdagen kunne vært mer spennende, blant annet gjennom bruk av mer varierte og inspirerende materialer. Hun så en praksis som var for ensformig for barn som egentlig er fulle av ideer og kreativitet.
I forbindelse med mastergraden hennes iscenesatte Bernsen et opplevelsesrom for 1-2-åringer. Mens hun og en barnehageansatt jobbet med rommet, sto noen større barn og fulgte prosessen ivrig. De lurte på om de kunne få være med. Dette ble en a-ha-opplevelse for Bernsen og inspirasjon til å gå videre med flere studier. Hun innså at barna selvsagt måtte bli invitert inn for å skape rommet og aktivitetene i en barnehage.
Ballkasting under disputasen
Dette var en vekker for henne. Og midt under presentasjonen kastet flere i salen baller på Bernsen der hun sto. De andre i publikum ble vekket, det var et brudd i praksis. Dette oppsummerer kanskje hvilke implikasjoner denne forskningen kan ha, nemlig å bryte opp i vante mønster og tenke nytt. I dette tilfelle, utforske sammen med barnehagebarn.
Palettmodellen – en modell med rammer som frigjør
Fokuset i doktorgraden ble derfor på hvordan inkludere barna og observere hva som skjer når barna får bli medskapere.
Med sine funn og observasjoner har Bernsen utviklet en prosessmodell, kalt Palettmodellen. Modellen er et arbeidsverktøy for barnehagepersonale som skal styrke kreative prosesser sammen med barn. Modellen er allerede tatt i bruk i flere barnehager når det skal utvikles alt fra aktiviteter og prosjekter i barnehagehverdagen til utforming av det fysiske lekemiljøet – ute eller inne.
Det ble under opponentenes utspørring diskutert hvorvidt en modell i denne sammenheng kan sette begrensninger for kreative prosesser. Bernsen understreket at en modell setter rammer, men at det er svært viktig at den følges på en fleksibel måte. Noen ganger skal man bli lenge på ett sted i modellen og kanskje gå tilbake, om nødvendig.
– Barns kreativitet hemmes
Opponentenes utspørring avsluttes med spørsmålet om Bernsens budskap til personalet i barnehager og til lærerutdanningen.
– Jeg vil påstå at barns kreativitet står i fare for å hemmes, slik mange barnehager praktiserer i dag. Jeg vil oppfordre barnehagepersonalet til å våge å følge barns uttrykk gjennom å lytte, observere og inkludere deres innspill. Da får de så mye mer igjen, svarer Bernsen og understreker at belønningen er barnas entusiasme.
I tillegg ønsker Bernsen endringer i utdanningen og ønsker mer forskning på feltet.
Noen funn oppsummert
Funnene i avhandlingen peker på betydningen av å bevege seg fra faste rutiner til mer åpne og utforskende arbeidsformer. Når personalet følger barnas initiativ og kroppslige uttrykk, får barna større innflytelse på innhold og retning i aktivitetene.
Studien viser at barn ikke bare deltar, men også skaper meningsfulle opplevelser for hverandre når personalet legger til rette for eksperimentering og gjensidig lytting. Avhandlingen gir ny kunnskap om hvordan samskapende prosesser kan bidra til mer inkluderende, motiverende, kreative og likeverdige barnehagemiljøer, med relevans for både praksisfeltet, utdanning og videre forskning. Studien peker på behovet for å styrke estetiske fag, som drama, musikk og kunst, i både barnehage og barnehagelærerutdanning.
Publikasjon i tidsskriftet DRAMA
Bernsens arbeid fortsetter og hun har ingen planer om å forlate tematikken. Nylig fikk hun publisert en artikkel i tidsskriftet DRAMA - Nordisk drama- og teaterpedagogisk tidsskrift har publisert Bernsens artikkel "Fra barns initiativ til nye lekeunivers".
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
