Til tross for fokuset er dette en bredt anlagt konferanse, og vi ønsker et tilsvarende bredt tilfang av perspektiver på norskfaget for å stimulere en faglig diskusjon om hvordan norskfaget skal se ut i årene som kommer.
Deltakelse og påmelding
Sammendrag på 200-300 ord + tittel og litteraturliste sendes til areboe.pedersen@nla.no innen 15.11.2025. Alle innsendte bidrag vurderes av en fagfellekomité. Tilbakemelding på sammendrag kan ventes innen utgangen av november.
Konferansen avholdes på NLA Høgskolens Campus på Kalfaret i Bergen, 5-6.02.2026. Påmeldingsskjema og endelig program (inkl. keynotes) sendes ut til deltakere i forkant av dette. Det er ingen konferanseavgift.
Utfyllende informasjon og forslag til tema
Med sitt særansvar for tre av læreplanens fem grunnleggende ferdigheter er skolens norskfag ofte preget av spenning mellom målbare, instrumentelle ferdigheter og overordnede danningsambisjoner (jf. f.eks. Aase 2019). Hvordan skal disse hensynene balanseres mot hverandre fremover? Det heter seg også at «Norskfaget er et tekstfag» (Blikstad-Balas & Foldvik 2017). Dette er en invitasjon til å la elever utfolde seg gjennom skapende tekstarbeid, som trekker på dialogiske og estetiske tradisjoner (se f.eks. Dysthe 2006; Ulvik 2013; Sæverot m.fl. 2024).
Dette ser vi i sammenheng med de politiske ambisjonene om en “Mer praktisk skole” (NOU 2024: 34) som skal sikre «aktiv og variert læring» (s. 11), og den nært forestående nye rammeplanen for lærerutdanning. I lys av dette etterspør vi erfarings- og forskningsbaserte perspektiver på hvordan norskfaget i årene fremover bør arte seg, fra grunnskole til høyere utdanning.
Vi ønsker både didaktiske og disiplinfaglige bidrag. Fokuset i de didaktiske bidragene kan favne fra grunnskole til videregående opplæring, fra både lærer- og lærerutdanningsperspektiv. Bidragene kan basere seg på klasseromserfaringer, teoretiske drøftinger eller empiriske undersøkelser. Tverrfaglige perspektiver er også velkomne, gjerne fra de praktisk-estetiske fagene.
Aktuelle tema kan for eksempel være (men er ikke begrenset til):
- kreativ skriving som litterær sjangeropplæring
- lek i språk- og litteraturarbeid
- bruk av modelltekster
- estetiske arbeidsmåter innenfor literacy
- medieøkologiske leseperspektiver
- dialogiske arbeidsmåter i klasserommet
- multimodale leseopplevelser
- multimodal tekstskaping
- praktisk-estetisk tverrfaglighet i norskfaget
- språk som kreativ utfoldelse og verktøy for utforskning
- estetiske undervisningsopplegg
- sidemålets tekstkultur
- estetiske innganger til litterære verk
- flerspråklige perspektiver i tekstarbeid
- utforskende grammatikk-undervisning
Referert litteratur:
Blikstad-Balas, Marte & Foldvik, Marte. (2017). Kritisk literacy i norskfaget -hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?. Norsklæreren. 4. 28.
Dysthe, Olga. (2006). Bakhtin og pedagogikken – Kva ein tidlegare ukjend artikkel fortel om Bakhtins pedagogiske praksis. Norsk pedagogisk tidskrift, 90(6), 456-468. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2006-06-03
NOU 2023-2024: 34 (2024). En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898
Sæverot, Ane Malene, Sæverot, Herner, Ulvik, Marit & Antun, Anne Guro Schmidt. (2024). Uttrykk som gjør inntrykk: Læring for estetisk danning. Universitetsforlaget.
Ulvik, Marit. (2013). Pedagogikk og estetikk. Norsk pedagogisk tidskrift, 97(6), 418-428. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2013-06-06
Aase, Laila. (2019). “Et fag i strid med seg selv?” i: Marte Blikstad-Balas & Kjersti Rognes Solbu (red.) Det nye (nye) norskfaget. Fagbokforlaget
