Fagdagen ble arrangert av førstelektor Ole Fredrik Norbye og professor Njål Ølnes, primært for studentene på masterprogrammet i utøvende musikk, men åpen for alle ansatte og studenter i Oslo. Gjester var musiker Torstein Slåen, som representerer KIKI – Kunstnerisk Initiativ for regulering av Kunstig Intelligens, og Mathieu Lacroix, komponist, produsent og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
– KI vil endre mye, også for musikere i årene som kommer. Det ene er det bransjemessige knyttet til opphav, rettigheter og pengestrømmer. Men vel så viktig er hvordan det påvirker kreativiteten og rammene for hva som er kunst, og hva kunst gjør for og med oss mennesker, sier Norbye.
.jpg)
Musikk som «fast fashion»
I samtalen med salen kom studentene tilbake til en bekymring flere kjente seg igjen i: at KI bidrar til å gjøre musikk til noe som stadig skiftes ut, og at varig verdi blir nedprioritert. Parallellen til fast fashion handler ikke bare om produksjonsvolum, men om hva slags forhold lytteren får til det som lages. Flere gav også uttrykk for at det er krevende å navigere en bransje som endrer seg så raskt.
Når maskinen blir opphavsmann
Slåen har vært en tydelig stemme i den norske debatten om KI i musikkbransjen, og etterlyser først og fremst presisjon i ordbruken.
– Når vi snakker om kunstig intelligens, snakker vi om mange forskjellige ting samtidig, så det er fint å få klargjort hva slags KI det er snakk om. Det jeg er kritisk til, er det vi i KIKI kaller problematisk KI: store datasett som er trent på opphavsrettslig materiale uten tillatelse, som deretter genererer produkter som konkurrerer med det opphavsrettslige materialet ute på markedet. I korte trekk tyveri, sier Slåen.
.jpg)
Lacroix løftet fram utfordringene TONO og andre deler av musikkindustrien nå står i når KI opptrer som opphavsmann til kunstneriske produksjoner. Han er samtidig opptatt av at rettighetsspørsmålet ikke kan løsrives fra hvem som eier teknologien.
– Det som også er viktig å tenke på med KI, er hvem som eier og hvem som tjener på disse tjenestene, i tillegg til det opphavsrettslige. Drivkraften bak ting som Suno og lignende er ren kapitalisme, og dette brukes hovedsakelig av veldig kapitalistiske årsaker som ofte har relativt lite med kunst å gjøre. For eksempel for å kunne ha en betydelig høyere produksjonshastighet og dermed tjene ekstra penger. Bakgrunnen er nettopp store teknologiselskaper som vil tjene enda mer på et nytt marked de har full kontroll over, sier Lacroix.
Algoritmer i musikk
Fagdagen plasserte også dagens teknologi i en lengre linje. Algoritmisk musikk er ikke noe nytt; komponister har brukt regler, prosedyrer og tilfeldighet som kompositoriske verktøy lenge før datamaskinen. Lacroix viste konkret hvordan han selv arbeider kompositorisk, og gjorde dermed spørsmålet mer presist: ikke om maskinen skal være med i den skapende prosessen, men hvor mye av de kunstneriske vurderingene vi overlater til den.
Norbye minnet samtidig om at grensene flytter seg over tid. Autotune ble i sin tid regnet som juks, men er i dag et alminnelig verktøy også i musikk med høy kunstnerisk anerkjennelse. Hva som etter hvert vil bli akseptert blant kunstnerne selv, gjenstår å se.
Slåen spilte egen musikk underveis, og dagen ble avsluttet med at Norbye og Ølnes framførte et stykke fra sin kommende plateutgivelse.
MishMash
Norbye, Ølnes og Lacroix er alle tilknyttet MishMash, det nasjonale forskningssenteret for KI og kreativitet, som har offisiell åpning 14.–15. september. Under åpningen presenterer Norbye arbeidet sitt om hva vi mister når KI brukes til å spare tid og effektivisere kreativt arbeid. Flere andre vitenskapelige ansatte fra NLA vil også være til stede under åpningskonferansen.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
