Høgskolelektor Erle Slagsvold jobber til vanlig med drama på lærerutdanningen, men mener drama også er nyttig for flere studenter, som for eksempel journaliststudentene.
I fjor besøkte hun førsteårsstudentene i journalistikk ved NLA i Kristiansand. Der brukte hun sin bakgrunn som skuespiller og formidlingspedagog til å øve på situasjoner journalister ofte møter.
– Vi jobbet med å bli komfortable foran kamera, skape god kontakt og kommunikasjon med kilder under intervjuer, fremstå trygg og tydelig på skjermen, forteller hun.
Mer til felles enn du skulle tro
Å engasjere publikum med sannhetssøkende og samfunnskritiske spørsmål er et samfunnsoppdrag som teateret deler med journalistikken.
– Det er dette som har interessert meg mest i samarbeidet. Denne sannhetssøken finner vi i begge fagfeltene, men med ulike formater og metoder, sier Slagsvold.
Nye trender: Live journalism og Stage journalism
I år har hun, på bestilling fra avdeling for journalistikk på NLA i Kristiansand, videreutviklet undervisningen og testet ut konsepter som Live journalism og Stage journalism.
– Dette er formater som har slått an internasjonalt de senere årene. Det handler om at journalister formidler og rapporterer journalistisk innhold på en scene foran et live publikum, forklarer Slagsvold.
Hun forklarer videre at det som formidles er av journalistisk art der presseetikken er like viktig som alltid.
– Forskjellen er at her deles historier fra scenen, direkte foran publikum. Vi opplever alt her og nå sammen, og publikum blir med-deltakende med sitt nærvær og aktive tilstedeværelse, sier hun og nevner at tiden etter pandemien, der folk fikk et sterkt behov for å møtes, kan være en av årsakene til denne trenden.
En levende avis
Kombinasjonen av journalistikk og teater er ikke et nytt konsept. Helt tilbake i 1919 kan vi se noe lignende.
– I Russland på den tiden ble det skapt et konsept kalt "Living newspaper" for å spre nyhetene til en større del av befolkningen, uansett leseferdigheter. Her ble nyheter og samfunnsspørsmål formidlet gjennom høytlesning, skuespill, sang, tablåer og visuelle virkemidler. Konseptet spredte seg gjennom tusenvis av amatør- og arbeidsteatergrupper, før den senere påvirket dokumentarisk og politisk teater internasjonalt. Sett gjennom dette perspektivet, er det kanskje en mer naturlig sammenheng mellom fagfeltene enn en først tenker på, forteller Slagsvold.
Studentene fremfører på scenen
Nina Skråmastø Nesheim og Torborg Igland er faglærere på journalistikk og hadde før Slagsvold kom på besøk utfordret studentene til å lage reportasjer for ulike medier. Disse reportasjene ble utgangspunkt for historiene de nå skulle formidle fra scenen.
– Det var 11 førsteårsstudenter og vi startet dagen med en god oppvarming av stemme, kropp og samspill, før jeg gav dem en innføring i konseptet «Live journalism» og scenekunst. Vi så på fellesnevnere og ulikeheter mellom fagfeltene, før vi gikk inn i konkrete dramatiske virkemidler for formidling og eksempel på hvordan iscenesette en reportasje på scenen, forteller Slagsvold.
Nytt perspektiv på journalistikken
Slagvold beskriver erfaringen som lærerik – både for studentene, henne selv og de andre faglærerne. Studentene trakk særlig frem det å få et nytt perspektiv på journalistikken som interessant, og pekte på nytten av å lære hvordan dramaturgi kan bygge opp en historie.
– Det er første gang vi gjennomfører en slik drama-workshop med dette konseptet, i tverrsnittet mellom performativt uttrykk og journalistisk innhold, sier hun fornøyd og er sikker på at drama kan være nyttig for mange flere.
– Jeg mener dramapedagogisk forståelse om kropp, stemme og relasjonskompetansen er avgjørende i mange yrker og tenker denne typen trening er veldig nyttig, konkluderer hun.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
