Rapporten «Trivsel, tro og tilhørighet» bygger på svar fra 837 elever på 9. trinn ved 35 kristne skoler over hele landet. Forskerne bak, Øyvind A. Fosse ved NLA Høgskolen og Roald Zeiffert ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), har ønsket å fylle et tydelig kunnskapshull. Det finnes lite forskning på hvordan elever selv opplever skolegangen ved kristne friskoler.
Høy trivsel
Det tydeligste funnet i undersøkelsen er høy grad av trivsel på kristne skoler.
– Elevene peker særlig på vennskap, inkludering, trygghet og respekt som avgjørende for et godt skolemiljø, beskriver Zeiffert. Trivselen er gjennomgående høy, og både kristne og ikke-kristne elever rapporterer ofte høy trivsel når de opplever rom for egne meninger og kritisk tenkning. Nivået er noe lavere blant ikke-kristne samlet sett.
Nesten halvparten av elevene oppgir at de valgte skolen fordi den er kristen. Andre begrunnelser er at foreldrene tok valget eller at skolen hadde et godt rykte, forteller Fosse.
Tydeligst i KRLE
Skolenes kristne formål kommer klarest til uttrykk i KRLE-faget. I andre fag oppleves den kristne profilen mer sporadisk og ofte knyttet til enkeltlæreres initiativ. Andakt beskrives av de fleste elevene som en naturlig del av skolehverdagen.
- Samtidig viser funnene at bare et mindretall opplever disse samlingene som direkte trosstyrkende, også blant elever som identifiserer seg som aktive kristne, sier Zeiffert.
Kritisk rom
De fleste elevene svarer at de har mulighet til å uttrykke egne meninger, også i spørsmål om tro og livssyn. Rapporten viser likevel at erfaringene varierer når elever opplever å tenke annerledes enn skolens kristne ståsted.
Forskerne peker på at skolens kristne identitet kan virke både inkluderende og avgrensende, avhengig av elevenes bakgrunn og livssyn.
En krevende balanse
Rapporten løfter frem en dobbel oppgave for kristne friskoler. Skolene skal være tro mot sitt kristne formål, samtidig som de skal ivareta elevenes autonomi, mangfold og mulighet for kritisk refleksjon.
Forskerne understreker at denne balansen må forankres i hverdagslige valg, i hvordan samtaler ledes, hvordan uenighet normaliseres og hvordan trosutøvende aktiviteter gjøres frivillige.
Mindretallets erfaringer
- Selv om hovedbildet er høy trivsel, viser analysene at elever som ikke deler skolens kristne ståsted eller som opplever liten grad av selvbestemmelse i skolevalget, i større grad rapporterer mistrivsel, forklarer Fosse. Rapporten konkluderer med at kristne friskoler i stor grad lykkes med å skape gode skolemiljøer, men at det fortsatt er et forbedringspotensial i arbeidet med inkludering, særlig for elever som opplever å stå i mindretall.
Rapporten er bestilt av Kristne Friskolers Forbund (KFF).
Her kan du lese hele forskningsrapporten.
