✨ Nye nla.no er lansert! Vi finjusterer fortsatt, så mindre feil kan forekomme.

Lar seg ikke skremme, vil bli lærer

Masteroppgaven er levert og i det fine sommerværet kan Carl Håkon Solheim senke skuldrene etter en femårs innsats på grunnskolelærerutdanningen ved NLA i Oslo.

Carl Håkon Solheim

Carl Håkon Solheim lar seg ikke skremme av at læreryrket siste tiden har fått mye dårlig omtale i media.

Ufortjent dårlig rykte

– Jeg tenker at det er et ufortjent rykte. Det er helt greit å anerkjenne at mange lærere er overarbeidet og man kan diskutere hvor mye ansvar en lærer skal ha, men det er mange fine ting med å være lærer. Du får være med å forme barnas fremtid, lede dem på rett vei. Det tenker jeg er kjernen i det å være lærer og det er jo fantastisk! Jeg ser på det som et stort privilegium, sier Solheim som kjenner mange han tenker kunne blitt gode lærere, men som ikke tør på grunn av alt de hører om yrket. 

Et gjennomtenkt valg

– Jeg har selv hatt mange gode erfaringer fra min egen skolegang og hatt flere gode forbilder gjennom lærerne mine. Jeg hadde lyst til å gi det tilbake til kommende generasjoner. Det var derfor jeg valgte denne utdanningen, sier Solheim.

Med begge foreldre som lærere, sier han det kanskje lå i kortene at han skulle bli lærer. Carl Håkon Solheim vet i hvert fall hvilket yrke han går inn i. 

Være en trygg voksen

Hva slag type lærer tenker du at du er?

– Jeg håper jeg blir en raus lærer, men også at jeg blir en rettferdig lærer som er konsekvent. Jeg skal prøve å være litt artig også da, ha litt glimt i øyet. Det tror jeg man kommer langt med, smiler Solheim.

Mange barn og unge har ulike utfordringer og Solheim husker selv at ungdomsårene kunne være vanskelige. 

– Og da bli møtt av en trygg voksen som støtter gjennom en sånn periode, ser jeg på som veldig fint, sier han. 

Studietid med stor frihet

Solheim kommer fra Frekhaug like utenfor Bergen, men hadde lyst til å utforske en ny by og flyttet med en vennegjeng til Oslo. Det har han ikke angret på. 

– Utenom selve studiet, gir studietiden en utrolig stor frihet. Man kan være veldig fleksibel og strukturere dagene selv, sier Solheim.

Praksis i utdanningen kan bli bedre

Solheim trekker frem praksis i utdanningen som det beste ved studiet. Men han mener ordningen kan forbedres. 

– Personlig etterspør jeg mer praksis og mer praksis som går hånd i hånd med det man lærer på studiet. Jeg og mange jeg studerer med, har erfart at det man gjør i praksis og det man lærer på skolen ikke alltid snakker sammen. Men den erfaringen vi har hatt i praksis, er gull verdt. Jeg ser jo for meg en praksisordning der man er to år i jobb og tar deltidsstudier ved siden av, foreslår Solheim som en forbedring. 

Må lese seg opp i gym

Gjennom studiet valgte Solheim matematikk, KRLE og musikk, og fra høsten skal han undervise åttende trinn i matematikk og kroppsøving. 

– Jeg har jo ikke kompetanse i gym, så jeg prøver å lese meg opp, sier han. Men Solheim har lenge vært leder i KRIK og er vant til å lede barn i lek og idrett.

– Når jeg snakker med mine medstudenter får jeg inntrykk av det ikke er fagene som er grunnen til at de blir lærer. Det er menneskesynet. Deretter velger man fag etter interesser. Sånn er det også for min del. Jeg valgte mine fag fordi det er noe jeg interesserer meg for. Jeg kunne godt ha undervist i norsk også, og hatt det fint, mener Solheim.

Praksis-sjokket

Alle som skal ut i jobb for første gang kan nok oppleve at overgangen er stor. Lærere kaller det for praksis-sjokket. 

– Jeg tror det er veldig reelt. Det er vel det at man er vant til en viss arbeidsmengde på studiet og man innser ikke hvor stor overgang det er å gå ut i ekte jobb, der man skal planlegge undervisning, rette prøver, ha samtaler med foreldre, være med på møter og så videre. Det er et ansvar man slipper når man er i praksis på studiet, forklarer Solheim. 

Mentorordning i ny jobb

Solheim gleder seg til å komme i gang, men er forberedt på at det kan bli litt tøft de første årene. 

– Jeg tenker at jeg må huke tak i folk som har jobbet en stund og spørre meg frem. Det er ikke sånn at jeg føler at jeg kan alt, men jeg føler at jeg har et godt nok fundament til å starte som lærer og lære mer mens jeg jobber. Der jeg skal jobbe har de en mentor-ordning, så jeg er ikke så bekymret, sier Solheim.

Jobb er på plass, nytt sted å bo og masteren er levert. Den positive unge mannen sier han føler seg heldig, og det er nok også elevene som får han som lærer!

 

Publisert17.11.25Oppdatert17.11.25

Finn flere nyheter

Invitasjon til konferanse: Skapende tekstarbeid

Skapende tekstarbeid

Invitasjon til konferanse: Skapende tekstarbeid

Forskergruppen Språk og litteratur ved NLA Høgskolen inviterer til konferanse med fokus på skapende, dialogiske, utforskende og estetiske undervisnings- og arbeidsmetoder i skolens og lærerutdanningenes norskfag.

Med hjerte for elevene som ikke kommer på skolen

_dsc5968

Med hjerte for elevene som ikke kommer på skolen

Renate Vesteraas ønsker å spre gode tiltak som kan hjelpe elever som sliter med skolevegring.

Bli med på Bibelkonferansen 2025

_dsc4693

Bli med på Bibelkonferansen 2025

Det blir et dypdykk i Bibelsens profetiske tekster når NLA Høgskolen igjen arrangerer Bibelkonferansen 22. til 23. august.

Hva er egentlig en tekst?

_dsc5805-2-2-3

Hva er egentlig en tekst?

Før leverte elever håndskrevne tekster som ble rettet av læreren med rød penn. I dag er virkeligheten en annen: Oppgavene løses på iPad, og tekstene består ofte av langt mer enn bare ord.

NLA Høgskolen til Arendalsuka

arendalsuka

NLA Høgskolen til Arendalsuka

Hvilket ansvar har utdanningsinstitusjoner i møte med polarisering, utenforskap og teknologisk endring? Dette var et av spørsmålene NLA stilte på Arendalsuka.

Videre i karrieren? Master kan være nøkkelen

NLAØkonomi-85

Videre i karrieren? Master kan være nøkkelen

– Både 40-åringer og de som kommer rett fra bachelorstudier har et betydelig utbytte, sier prorektor for utdanning, Amund Langøy.

Se flere nyheter