4. mai lanserte Margrethe Løøv boken Networks, Entrepreneurship and Power in Contemporary Spirituality på NLA Høgskolen i Oslo, der hun jobber som førsteamanuensis i religionsvitenskap. Studenter og ansatte møtte opp for å høre om et tema som både er dagsaktuelt og omdiskutert: nyåndelighet.
Historiene bak forskningen
Boken gir en dyptgående analyse av den sosiale organiseringen av New Age-spiritualitet. Den viser hvordan noen få sentrale aktører har betydelig makt - ikke bare over de organiserte nettverkene, men også over ideene, normene, forestillingene og praksisene som sirkulerer i feltet.
– Dette er doktorgradsavhandlingen min som jeg har gjort om til en bok. I arbeidet med boken oppdaget jeg at gullet lå i historiene og møte med mennesker i disse miljøene. Jeg bruker historier for å belyse mange av de overordnede poengene i boka, sier Løøv.
Møtet med «Eva» og Atlantis
Et av møtene hun trekker frem er med en kvinne hun kaller «Eva». Eva mente hun var klarsynt og kunne lese tidligere liv, og under et intervju begynte hun spontant å tolke Løøvs fortid. Ifølge Eva hadde de begge levd på Atlantis, øyen som ifølge legenden sank i havet.
– Eva fortalte meg at jeg hadde en sterk indre stemme som kunne gi meg åndelig veiledning dersom jeg bare øvde, forteller Løøv. Det skulle være typisk for oss som hadde bodd på Atlantis. Og dette er typisk for nyåndeligheten: man legger stor vekt på enkeltindividet som kilde til sin egen sannhet, og en utbredt forestilling er at dette er et miljø blottet for autoriteter og maktstrukturer, forteller Løøv.
Skjulte maktstrukturer
Gjennom arbeidet med boken har Løøv besøkt alternativmesser og butikker, og vært i samtale med mennesker i ulike nyåndelige miljøer. Erfaringene har fått henne til å utfordre forestillingen om at feltet er fritt for hierarkier og makt.
– Det finnes ingen sosiale arenaer uten makt. I nyåndeligheten er maktstukturene godt skjult, under dekke av en uformell organisasjonsform og en selvforståelse av å være anti-autoritær, individualistisk og fri. Men det finnes i aller høyeste grad autoriteter, felles ideer, praksiser og normer, som bidrar til å opprettholde nyåndligheten som et sosialt miljø. Individualismen og «friheten» i dette miljøet er i seg selv en idé med sterk sosial forankring, forklarer hun.
Nyåndelighet som samfunnstrend
Interessen for temaet handler også om større samfunnsendringer.
– Jeg er generelt veldig interessert i religiøse endringsprosesser, og hvordan religion påvirkes av samfunnsmessige og kulturelle endringer. I alternativmiljøet blir slike prosesser satt på spissen. Mye av de overordnede endringene vi ser her, preger også andre religiøse arenaer. Derfor liker jeg å si at nyåndeligheten kanskje ikke er så marginal, sær og rar som noen liker å påpeke, sier Løøv og forklarer at den reflekterer større trender i det religiøse landskapet.
Fra alternativt til allment
Flere praksiser som tidligere ble sett på som alternative, er i dag blitt en naturlig del av hverdagen for mange. Yoga, akupunktur og meditasjon er eksempler på dette.
– Det foregår en stadig utveksling mellom alternativbevegelsen og mainstreamkulturen. Nyåndelighet og alternativ terapi gjenspeiler sentrale ideer og verdier i vår samtid. Alternativfeltet påvirker også mainstreamkulturen, det er for eksempel en kilde til innovasjon og endring. Yoga, akupunktur og meditasjon er bare noen eksempler på fenomener som i dag er utbredt, men som ble regnet som alternative for bare noen tiår siden, sier Løøv.
Ut av «det spirituelle skapet»
Hun mener også at holdningene til nyåndelighet er i ferd med å endre seg.
– Jeg ser også en normalisering av det å være nyåndelig. Jeg har møtt flere som snakker om å «komme ut av det spirituelle skapet». Det som før var forbundet med mye stigma, og som ble regnet som sært og fjernt, har blitt mer vanlig. Jeg tror vi vil se at «skapet» snart forsvinner, og at det å være «spirituell» ikke lenger forstås som noe alternativt, sier Løøv.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
