KONG HAAKON VII: – Viljen til offer i kampen for frihet og selvstendighet kan komme med en pris. Kallet til å stå opp for andre er ikke uten omkostninger. Det er her den nye kongen viser vei. Å være seg selv er å være noe for andre, skriver Bård Norheim, professor i teologi ved NLA Høgskolen.
PUBLISERT først hos Vårt land 01.09.2026 - 19:08
«Nå er det min tur», sa Kong Haakon VIII helt mot slutten av sin første tale til det norske folk, dagen etter farens bortgang.
Den nye regentens tale til minne som sin avdøde far har fått rettmessig ros for måten majesteten balanserte personlig varme og nærhet med rojal ro og opphøydhet.
Men avslutningen av talen har fått overraskende lite oppmerksomhet. Her utlegger nemlig den nye kongen hva valgspråket «alt for Norge» faktisk innebærer. For ham. Og for det norske folk.
Friheten kan komme med en pris
«Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet for å leve frie liv, sa kong Haakon. Og den friheten kan komme med en pris. I ytterste konsekvens, understreket kongen, innebærer det «å være villig til å risikere alt, også livet, for Norges frihet og selvstendighet.»
Og ikke bare det.
« - Kallet til å stå opp for andre er ikke uten omkostninger.»
Kallet og offerviljen til å stå opp for frihet og rett gjelder ikke bare for Norge og nordmenn. Som nasjon har vi et ansvar overfor resten av verden, fremholdt den ferske kongen. I disse linjene lyder det et ekko fra farens første nyttårstale, 31. desember 1991.
Her avsluttet kong Harald V nemlig med å utbringe en særlig hilsen til dem som er med på å «ta et krafttak for verdenssamfunnet» – arbeidere i FN, i misjonsvirksomhet eller i annet humanitært arbeid. Som far, så sønn.
Det var et kall
Når kongen taler til det norske folk og peker på betydningen av kall og offervilje, så er det altså en påminning om å bety noe utover seg selv. Å være noe for andre.
Slike oppfordringer er særlig vektige og betydningsfulle ved historiens brytningspunkter, der det en forlater er lettere å identifisere og forstå, enn de endringene en går i møte. Som i 1991, så også i 2026. Alt for Norge – ved å være noe for andre.
Kong Haakon VIII er den fjerde kongen som tar valgspråket «Alt for Norge.» Da hans oldefar, den danske prins Carl, mottok det positive resultatet av folkeavstemningen og stortingsvedtaket og ble en konge etter folkets vilje, sa han: «Mitt liv vil jeg hellige Norges vel.»
Disse ordene fra den kommende Kong Haakon VII på Amalienborg slott i november 1905 bar bud om en konge som innviet sitt liv til et folk og et land.
Det var et kall. En skjebne. Et vitnesbyrd om offervilje. En konge som taler martyrens språk. Derfor tok han også valgspråket. Alt for Norge.
Alt for Norge
Da Kong Harald V avsluttet talen til kronprins Haakon Magnus på 18-årsdagen i juli 1991, gav han sønnen følgende råd: Vær deg selv.
I et land der vi har en konge etter folkets vilje er det verdt å merke seg hvor denne kongen finner sin kongstanke. En konge som prøver å være seg selv leter ikke innover, men utover. Mot folket.
Kallet til å være seg selv fullbyrdes i tjeneste for andre.Det signes av viljen til offer. Der ligger frihetens pris for en konge.
Alt for Norge.
«Nå er det min tur,» sa Kong Haakon VIII, og minner folket om at tider kan komme, der vi alle må si: «Nå er det vår tur.»
Det er frihetens pris. Viljen til offer i kampen for frihet og selvstendighet kan komme med en pris. Kallet til å stå opp for andre er ikke uten omkostninger. Det er her den nye kongen viser vei. Å være seg selv er å være noe for andre.
Også når det koster.
Må Gud bevare kongen og landet vårt.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
