.jpg)
Med «Tjener - aldri herre» som tema samlet NLA Høgskolen ansatte, tidligere studenter og gjester fra akademia og praksisfeltet til jubileumsmarkering på Hotel Terminus i Bergen 28. oktober.
Det ble en dag med historiske tilbakeblikk, faglige diskusjoner og anerkjennelse av et fagmiljø som gjennom fem tiår har satt sitt preg på pedagogikk og spesialpedagogikk.
Hardingfelen som bilde på pedagogikken
Avdelingsleder Jan Gilje brukte hardingfelen som bilde på pedagogikkfaget. Instrumentet har understrenger som ikke berøres direkte når du spiller, men som likevel er med på å skape klangen.
.jpg)
På samme måte rommer pedagogikken grunnleggende spørsmål om menneskesyn, verdier og danning. De er ikke alltid synlige i det daglige arbeidet, men har stor betydning for hvordan vi forstår læring og menneskelig utvikling.
Gilje trakk linjene tilbake til oppstarten i 1976 og viste hvordan arbeidet med pedagogiske grunnlagsspørsmål, forankret i et kristenhumanistisk perspektiv, har preget fagmiljøet gjennom 50 år.
Rektor Sigbjørn Sødal åpnet jubileet med å understreke betydningen av å kjenne sin historie og sine røtter, samtidig som blikket må rettes fremover.
— NLA har gjort en kjempeinnsats
Flere eksterne gjester trakk frem betydningen av pedagogikkmiljøet ved NLA.
Professor Tom Are Trippestad fra Høgskulen på Vestlandet, som selv har studert ved NLA, fremhevet den akademiske friheten og åpenheten han møtte som student. Særlig trakk han frem arbeidet med menneskesyn og pedagogiske grunnlagsspørsmål.
Også innen spesialpedagogikk fikk NLA anerkjennelse. Etatsdirektør for oppvekst i Bergen kommune, Jogeir Sognes, uttalte:
– Lille NLA har vært en bastion innen spesialpedagogikk. UiB og HVL kommer etter, men NLA har gjort en kjempeinnsats.
Hvem tar ansvar for barna?
Selv om jubileet ga rom for tilbakeblikk, handlet mye av programmet om aktuelle utfordringer i skole og samfunn.
Gjennom faglige innlegg og panelsamtaler ble det diskutert hvem som har ansvaret for barns danning i en tid der kunstig intelligens og sosiale medier får stadig større innflytelse.
Professor Vegard Kvam fra Universitetet i Bergen løftet frem barns behov for både frihet og grenser. Barn må få gjøre egne erfaringer og ta egne valg, men trenger samtidig voksne som viser vei.
.jpg)
Også skolens stadig større samfunnsansvar ble diskutert. Professor Tom Are Trippestad stilte spørsmål ved hvorfor utfordringer i skolen så ofte blir omtalt som kriser, og hvordan lærere og skoler får ansvar for problemer de i liten grad kan påvirke.
Inkludering krever mer enn gode intensjoner
Hvordan kan skolen skape et fellesskap der alle elever får mulighet til å lykkes?
Professor Marit Uthus fra NTNU tok utgangspunkt i fortellinger fra foreldre til barn som strever i skolen. Hun utfordret deltakerne til å reflektere over hvordan idealet om en inkluderende skole blir ivaretatt i praksis.
I panelsamtalen, ledet av førsteamanuensis Kristian Øen ved NLA, ble det pekt på at utfordringene ikke nødvendigvis skyldes manglende kompetanse hos lærerne, men også rammebetingelsene de arbeider under.
En representant fra Os skole fortalte om gode erfaringer med et prosjekt for elever med særskilte behov, inspirert av videreutdanning i spesialpedagogikk ved NLA.
Etatsdirektør Jogeir Sognes understreket betydningen av å se lenger enn selve skolegangen:
– Målet er ikke bare at barn og unge skal få være en del av fellesskapet på skolen, men også få muligheter til å leve gode og meningsfulle liv som voksne.
50 år med aktuelle spørsmål
Mye har endret seg siden pedagogikkmiljøet ved NLA ble etablert i 1976. Likevel er flere av de grunnleggende spørsmålene de samme: Hva vil det si å danne et menneske? Hvordan legger vi til rette for læring og utvikling? Og hvilket ansvar har vi for hverandre?
Jubileumsmarkeringen viste hvordan spørsmålene som har preget fagmiljøet gjennom 50 år, fortsatt er aktuelle i møte med fremtidens utfordringer.
.jpg)
.jpg)
.jpeg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
