Magne Askeland tar master i utøvende rytmisk musikk ved NLA i Oslo.
Vokste opp med fiolin og familieorkester
Askeland begynte å spille fiolin allerede som barn. Musikkinteressen sto sterkt i familien, og hjemme hadde de sitt eget familieorkester. Broren, John Børge Askeland, som for øvrig har jobbet ved NLAs musikkavdeling i en årrekke, spilte bass.
– Bestefaren min spilte fiolin og faren min var veldig lidenskapelig interessert. Han var ingeniør og jobbet i Vegvesenet, men all fritiden gikk til fiolin eller andre strykeinstrument, forteller han.
Fiolinen har fulgt Askeland gjennom hele livet, både i yrkeskarrieren og på fritiden.
– Jeg hadde jo spilt uansett om jeg hadde utøvd det for et publikum eller ikke. Du går jo inn i en sone når man spiller et instrument og jeg trives så godt med det. Selv når jeg har ferie tar jeg frem fiolinen, det er en slags vitamininnsprøytning, forklarer han.
Også innom NLA på 80-tallet
Faktisk startet Askeland sine studier på NLA i Oslo på 80-tallet da det var Bibelskolen i Staffeldtsgate. Deretter fulgte tre år på Østlandets Musikkonservatorium, før han begynte å jobbe som distriktsmusiker i Telemark.
– Distriktsmusiker var en ordning tidligere. Fylket og kommunen laget stillinger som var 50 % utøvende musiker og 50% undervisning. Da reiste vi mye på skolekonserter i fylket, forklarer Askeland.
Kombinasjonen av undervisning og utøvende musikk ble også en del av arbeidshverdagen da han senere flyttet tilbake til Østlandet og begynte å undervise ved kulturskolen i Lørenskog.
Tanken om å sette seg på skolebenken igjen hadde imidlertid modnet over tid.
– Jeg hadde tenkt på det flere ganger og syns det hadde vært gøy å kunne fordype meg i noe som ligger utenfor det klassiske feltet, men tenkte det var umulig i min alder og at det ikke lot seg gjøre økonomisk, forteller han.

Et stort, men vellykket valg
Muligheten dukket opp da Askeland oppdaget at det fantes videreutdanningsmidler i Utdanningsdirektoratet. Han søkte på master i rytmisk musikk og fikk både studieplass og økonomisk støtte.
– Jeg var jo veldig spent før jeg startet og tenkte på aldersforskjellen, men jeg storkoser meg. Det er jo en i klassen som er 35 år og følte seg gammel, men så kom jeg og nesten doblet tallet hans, ler Askeland. – Så må jo de andre si om de syns det er greit å jobbe med meg, men det virker sånn.
På studiet jobber studentene ofte med prosjekter der de blir utfordret i ulike tema og sjangre.
– Nå har vi stilfordypning som jeg gjør sammen med medstudent Kristian Gamborg. Vi går inn i tatermusikken, som er veldig gøy. Så har vi hatt et prosjekter som går mot Naturhistorisk museum, og det skal bli en konsert, forteller Askeland.

Man lærer hele livet
Å være tilbake som student har gitt Askeland ny inspirasjon og lyst til å lære. Han opplever at mye av det å tilegne seg ny kunnskap handler om å være nysgjerrig og finne noe man virkelig interesserer seg for.
– Det er akkurat som tidligere. For meg har det vært en oppvekker om at det er bare å gå inn i det og prøve å lære så godt en kan på samme måte som før. Jeg tror man må finne noe man er interessert i. Jeg hadde nok ikke klart å tilegne meg noe jeg måtte gjøre, sier han.
Liker å blande musikksjangre
Askeland valgte en klassisk utdanning på Musikkonservatorier, men har alltid drevet med improvisasjon og latt seg inspirere av både jazz og bluegrass.
– Jeg vil si at jeg har laget min egen stemme som er en blanding av ulike stilarter. Det er både litt fransk jazz, det er svensk og norsk folkemusikk, litt bluegrass og litt klassisk, oppsummerer han og forteller videre at noen musikere fordyper seg innenfor én sjanger, men han selv ønsker å ha variasjonen og lære nye ting.
Blir inspirert av indisk musikk
Nå har Askeland kastet seg over enda en musikalsk tradisjon. Denne gangen er det indisk musikk som har fanget interessen.
– Grunnen til at jeg gikk inn i dette, var at jeg hørte musikken til Harpreet Bansal, en norsk-indisk fiolinist, som spiller med Karpe og andre artister. Hun har gitt ut noen nydelige plater, som er utrolig fint å høre på. Dette falt jeg veldig for og fikk lyst til å bevege meg inn i den materien, sier han.
Askeland forteller om spennvidden innenfor den indiske musikken fra strenge regler innen klassisk musikk med bestemte skalaer og viktige toner som må være med, til friere tøyler i det som kalles semiklassisk indisk musikk.
– Det er en materie her som tar masse tid, få øret til å forstå hva som er innenfor og utenfor tradisjonen. Så her har jeg nok å grave i resten av livet, smiler han.

Møtes på tvers av kulturer gjennom musikken
Den nye musikalske interessen har allerede fått plass i undervisningen hans ved kulturskolen i Lørenskog. Der møter han elever med ulik kulturell og musikalsk bakgrunn, og han ønsker å utforske mulighetene som oppstår når disse møtes.
– I Lørenskog er det folk fra mange forskjellige kulturer. Jeg har blant annet jobbet litt med en fra Iran som ønsket hjelp til å blande sammen ulike stilarter og finne sin stil. Sånne ting vil jeg gjerne jobbe mer med. Finne møteplasser der folk kommer med sin musikalske bakgrunn og skape et resultat vi kan vise til andre.
Mer å lære
Til våren avslutter Askeland masterstudiet og vender tilbake til jobben ved kulturskolen og freelanceoppdrag. Med seg får han nye impulser, kontakter og et utvidet musikalsk repertoar.
– Jeg har fått nye kontakter som plutselig kan gi meg nye muligheter, men det er ikke så viktig for meg at det skal bli så stort, sier han nøkternt.
For Magne Askeland handler masterstudiet først og fremst om muligheten til å fordype seg, utforske nye musikalske uttrykk og lære mer om noe han har vært opptatt av hele livet. Masterstudiet har gitt ham mulighet til å utforske nye musikalske retninger, møte andre med samme lidenskap og oppdage hvor mye mer det fortsatt er å lære.










.jpg)

.jpg)

.jpg)










.jpeg)




















.jpg)


.jpg)


.jpg)






















.jpg)






















.jpg)








.jpg)



.jpg)









.jpg)




