Kunst midt i hverdagen
Tidligere i høst kunne en vanlig handletur bli et møte med kunst på KODEs Kunstsatellitt på Sletten senter. I prosjektet «Arkiv av pust / Sletten» fikk besøkende skape innholdet til arkivet, gjennom å blåse avtrykk av sin egen pust i glass og lage tekster sammen med kunstnerne og hverandre.
– Møtet med materialet er veldig viktig i vårt arbeid, sier Mjanger.
Bak prosjektet står Frantzsen&Mjanger, duoen som består av Maria Almås Frantzsen og Ruth Hol Mjanger. Sammen har de gjennom snart ti år arbeidet med temaene pust og fellesskap. Begge er kunstnere, men Mjanger er den som har forskerbrillene på i samarbeidet.
På kjøpesenteret nådde de mennesker som ellers kanskje ikke ville oppsøkt et galleri eller kunstmuseum. Glassblåsingen og glassformene vekket nysgjerrighet hos både barn og voksne. Noen stoppet opp for å se, mens andre ville holde og kjenne på dem.
– Å kjenne tyngden og bevege seg med glassformen er en del av opplevelsen, forteller Mjanger.
Publikums tillit påvirker kunsten
Mjanger er dosent i drama, kunst og kultur ved NLA Høgskolen. Som del av sitt kunstneriske utviklingsarbeid undersøker hun hvordan publikum kan være med på å forme kunsten, og hvordan bidragene deres setter spor i verket. Hun er særlig opptatt av graden av involvering:
– At det blir reell samskaping der publikum opplever å skape form og innhold, ikke bare en deltakelse etter en fast instruksjon.
Samarbeidet mellom kunstnerne er viktig for at de besøkende raskt skal føle seg trygge nok til å bidra.
– Den tilliten vi har til hverandre, smitter over på dem som er med, sier Mjanger.
Samtidig viser publikum kunstnerne tillit ved å dele egne tanker og erfaringer. Hun vet at deltakerne blir godt tatt imot når de går til Frantzsen for å blåse glass. Når de kommer tilbake til tekstverkstedet, har de en sanselig opplevelse å bygge videre på.
Forskningstid gir rom for utvikling
– Det å være kunstner og akademiker har mye likhetstrekk, sier hun.
Mjanger trekker frem muligheten til å bruke forskningstid ved NLA som avgjørende for arbeidet. Det krever tid å prøve ut ideer, arbeide med materialer og undersøke det som oppstår i møtene med publikum.
Tilknytningen til høgskolen gjør det mulig å fordype seg i prosesseneog videreutvikle kunstnerskapet. En del av kunstnerisk utviklingsarbeid er å dele refleksjoner om kunstnerisk prosess, om valgene en har gjort eller ny kunnskap som er utviklet.
– Å gjøre en kunstpraksis til et kunstnerisk utviklingsarbeid muliggjør at jeg kan være på den profesjonelle kunstscenen, det er avgjørende å ha den ekstra tida, forteller hun.
Erfaringer som kan brukes i undervisning
For Mjanger har det verdi å selv stå i de skapende prosessene hun kan møte studentene med.
– Jeg trenger selv å sette meg i sånne utforskende prosesser. Jeg trenger å kjenne på usikkerheten, sier hun.
Selv om hun for tiden har mest forskningsarbeid og mindre undervisning, er koblingen viktig. Gjennom egen kunstnerisk praksis holder hun den faglige erfaringen levende og får nye perspektiver hun kan ta med inn i møte med studentene.
Les mer om Frantzsen&Mjangers prosjekter her: www.frantzsenmjanger.com
.jpg)
.jpeg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
